Du er så mye mer...

Jeg vil få det fastslått det med én gang, at jeg ikke er den «typiske» ungdommen i Ringerike. Ikke fordi jeg føler meg direkte spesiell på noen måte, men det hender at jeg har et litt alternativt syn på ting. Jeg foretrekker klassisk musikk fremfor russesanger, historie fremfor gym, og de gamle klassikerne når det kommer til film, fremfor de nye kjærlighetskomediene eller de adrenalinfylte actionfilmene.

Ukultur?

Til tross for dette, har jeg også vært en del av de festene hvor politiet stikker innom, løpt rundt klokken fem om morgenen i håp om å finne et nachspiel (eller inderlig håpet på å finne en sjåfør rett hjem), og vært på de aller fleste klubber i byen som åpner sine dører for ungdommer som enda ikke har fylt 20.

Man kan lese nærmest overalt om hvordan dagens ungdom gjør så mye galt, og ikke minst om den «ekstreme» russekulturen vår. Man kan også lese at dagens unge er enda mer skoleflinke enn før, gjør mindre lovbrudd, og har generelt et bedre forhold til familien, enn det man hadde før. Det er også overraskende populært blant oss unge å bestige Kongens utsikt eller gå opp Mørkgonga.

Det er faktisk blitt kult å gjøre det bra her i regionen, noe det ikke alltid har vært.

Carl August Klevjer

Er man enten det ene eller det andre? Sannheten er at vi er så mye mer. Og som ung i Ringerike i dag har man massevis av muligheter. Regionen har «alltid» hatt flere titalls forskjellige sportstilbud, og jeg har selv vært innom både fotball, ski, sykling og orientering.

Vi må heller ikke glemme det fantastiske kulturlivet vårt. Jeg har fått så mye glede, og lært så mye, av å ha begynt å spille piano her i Ringerike.

Vi har mange flinke personer i ringeriksregionen, som har gjort det ekstremt bra, både i inn-, og utland. Og jeg har stor tro på at vår generasjon unge vil bidra sterkt til å videreføre denne kulturen. Allerede nå har vi sett at flere personer har utmerket seg i ung alder, som Mads Veslelia og Thorleif Bratval for å nevne to.

Veien blir til mens vi går

Noe som preger alle ungdomsmiljøer i dag, kan kort oppsummeres med utrykket: Generasjon prestasjon. Noen ganger er det nemlig forferdelig slitsomt å være en ungdom. Det er så mye som forventes av oss, absolutt hele tiden. Men dette er jeg nesten overbevist om at har noe med alder å gjøre. Og i denne saken snakker jeg også for meg selv. Jeg prøver inderlig å ikke bry meg om alt som skjer hele tiden, men sannheten er en helt annen. Vi er ekstremt opptatte av hvor godt vi presterer og hvordan vi utgir oss selv.

Heldigvis er det slik at hvis man gjør det bra, enten innenfor sport eller musikk, blir man ikke dytta ned, men det er faktisk blitt kult å gjøre det bra her i regionen, noe det ikke alltid har vært. Ut med Jante! Og nettopp derfor har jeg troa, når jeg ser den gleden og motivasjonen unge har knyttet til kultur. Bare gled dere til russerevyen.

Kort fortalt, med både et sosialt press, et par dumme valg på veien, og litt klager fra de «eldre», er jeg overbevist om at å vokse opp i dag, i ringeriksregionen, gir fantastiske muligheter. Med både by, bygd og en fin natur, alt innen rekkevidde, har vi unge muligheten til å gjøre så mye forskjellig.

Selvsagt kommer vi til å gjøre dumme valg på veien, selvsagt kommer vi til å gjøre noen feil, men jeg er overbevist om at vi ganske snart vil begynne å flytte vårt fokus bort fra russetiden og skolehverdagen, og rette det mot å bidra til vekst og utvikling i regionen.

Bare gi oss par år til, da er vi alle blitt gamle nok til å se hva vi har.