Henning Berg Røste tilbringer mange timer ved Randselva. Han vet at ørreten er der, og kanskje får han en gigantørret på kroken?
Pål Tr. Mannsverk

Drømmen om storørreten i Randselva

Mange timer mellom hver fisk til tross, drømmen om storørreten i Randselva lever. Men fiskedama fisker ikke.
Publisert

Da Ringerikes Sportsfiskere i fjor skulle fange stamfisk, var 14 fiskere ute med stang fra klokken ni til ett en lørdag. De fikk én ørret til sammen(!).

Henning Berg Røste bruker likevel «noen hundre timer» i året på fiske. Han vet at ørreten er der, selv om den ikke er så lett å fange:

– Vi ser fisk nesten hver dag.

– Det blir mange timer per fisk, men du kan få på et beist av en annen verden hvis det først biter, sier Arild Brådalen.

Over 10 kilo

Den største ørreten veteranen Helge Gustavsen har fått veide 10,6 kilo.

– 1977 var det beste året. Da fikk jeg 16 ørreter i september, husker han.

Nå er fisket heller dårlig, synes 75-åringen, men det er alltid et lite håp. Sportsfiskerne jobber aktivt for å få opp både bestand og størrelse.

– Vi slipper ut igjen nesten all fisk som blir tatt, sier Gustavsen.

Ringerikes Sportsfiskere har engasjert Else Ravneberg som leder for prosjektet «Ja til bærekraftig stamme». Hun driver firmaet Fiskedama.com og bor på Jevnaker.

– Vi vil se om vi kan sette elva i stand til å reprodusere seg selv. Det er for liten produksjon av yngel i elva, sier hun.

Ringerikes Sportsfiskere har gjort mye for storørretstammen. Her drøfter Else Ravneberg tiltak med Helge Gustavsen (f.v.), Arild Brådalen, Henning Berg Røste og Knut Fahle Rønning på Slee.

Ringerikes Sportsfiskere har gjort mye for storørretstammen. Her drøfter Else Ravneberg tiltak med Helge Gustavsen (f.v.), Arild Brådalen, Henning Berg Røste og Knut Fahle Rønning på Slee. Foto:

Truet

Ravneberg er ikke i tvil om at storørretstammen i Randselva er truet. En gytefisktelling for noen år siden ga 40-80 fisker som resultat.

– Det er altfor lite. Det burde vært mange tusen gytefisk, sier hun, vel vitende om at hver fisk ikke bidrar til neste generasjon.

Sportsfiskerne har åpnet tre kilometer av Nærstadbekken, som hadde grodd igjen, og er spent på resultatet.

FISKE I RANDSELVA

1. mai åpner ørretfisket og varer ut september. Etter det fredes gytefisken.

Fiskekort koster 800 kroner sesongen

Døgnkort: 150.-

Ukeskort: 400.- (kjøpes på Kremmertorvet i Hønengaten eller på www.inatur.no

– Vi ser at det er småfisk der nå, sier Ravneberg.

I tillegg er et sideløp til Randselva åpnet ved Lundstad. Håpet er at ørret skal gå inn og gyte i bekkene, samtidig som de blir gode oppvekstplasser for småfisken. Og fiskereglene er strammet inn til fordel for fisken.

– Du skal helst sette ut igjen all fisk du får, sier hun og snakker om den svære gytefisken som kommer opp fra Tyrifjorden.

Prosjektleder Else Ravneberg, her sammen med barna Fiona og Sean, tror absolutt at Randselva kan være en opplevelse for tilreisende. Fiskerne rundt henne kommer igjen gang på gang.

Prosjektleder Else Ravneberg, her sammen med barna Fiona og Sean, tror absolutt at Randselva kan være en opplevelse for tilreisende. Fiskerne rundt henne kommer igjen gang på gang. Foto:

– De må man for all del la gå slik at de får gyte, sier hun og merker en holdningsendring for «catch and release» (fang og slipp).

Brådalen synes det har vært lettere å få elvefisk, ørret som er i elva hele tiden, på kroken de siste par årene.

LES OGSÅ: Erik Grimsøen: Tyrifjorden - ny forskrift er et faktum

Fisker ikke

En- og tokilos ørret har ikke vært uvanlig. Men fiskedama fisker altså nesten ikke selv. Hun har bakgrunn fra landbrukshøyskolen på Ås og har jobbet med lakseoppdrett.

– Jeg har drevet med fisk siden jeg var lita, forklarer Ravneberg og tror absolutt at Randselva kan være en opplevelse for tilreisende.

Sportsfiskernes prosjekt har nasjonal interesse. Storørret er tema i Klima- og miljødepartementet, takket være engasjementet fra Ringerike, og målet er at Randselva skal bli Norges første nasjonale storørretvassdrag.

Artikkeltags