Du skal ikke langt unna Hønefoss før du får gårdslivet tett på. Per Christian Aurdal i forgrunnen.
Per Martin Nordli

Sau, musikk og familieliv på Aurdal gård

Han er femte generasjon skråningsbonde i Åsbygda. Men for Per Christian Aurdal (38) er hverdagen mye mer enn ren gårdsdrift. Det er kanskje slik det må være i 2016?
Publisert

Kun 10 minutters kjøring fra Hønefoss, så er vi der. Åsbygda åpenbarer seg i korngult og gressgrønt så langt øyet kan se.

Kun brummingen fra en gravemaskin og brekingen fra lodne sauer er hørbart. Resten er stillhet, slik man bare finner i naturen. Så godt å komme bort fra asfaltjungelens støy og mas!

– Vi trives utrolig godt her oppe. Naboskapet er svært godt, kanskje fordi de fleste aktive bøndene driver med sau. Det blir det sosiale holdepunktet, forteller Per Christian Aurdal (38).

Yngre krefter

Foreldrene overtok gården Aurdal da han var tre år, stedet har derfor alltid vært hans hjem.

I 2007 overtok han og kona, Marianne Bårdsgjære Aurdal, driften av gården, som siden 2004 hovedsakelig har dreid seg om sauehold. Og vi snakker ekte bonderomantikk; Per Christian og Marianne ble et par allerede på ungdomsskolen.

Norsk kvit sau fra gården Aurdal i Åsbygda.

Norsk kvit sau fra gården Aurdal i Åsbygda. Foto:

I dag har Aurdal gård 100 dyr av rasen Norsk kvit sau på vinterfor, men etter lammingen om våren blir nærmere 300 dyr sluppet på sommerbeite på Ringkollen.

Første helgen i september var det tid for å drive dyrene hjem igjen, og det er nettopp her godt naboskap teller mest: bøndene sanker sauer i fellesskap, før de så fordeler og leverer dyrene på riktig gård.

Det blir mye jobb, området de beveger seg på er nærmere 50.000 mål, og totalt 1.200 dyr. Det blir mange kilometer til fots!

– Vi møtes på Ringkollen, tar med alle vi finner og sorterer disse. Etterpå samles vi, tenner bål i skauen, spiser suppe og brød. Utrolig hyggelig, skyter kona Marianne inn.

 Familiebildet er privat, men benyttet i saken  etter tillatelse. Her er sønnene Gudbrand (12), Sigurd (9) og Peder (4) med. Kanskje en av disse blir en bonde med gård i skråningen?

Familiebildet er privat, men benyttet i saken etter tillatelse. Her er sønnene Gudbrand (12), Sigurd (9) og Peder (4) med. Kanskje en av disse blir en bonde med gård i skråningen? Foto:

Familiens yngste medlemmer, på 4, 9 og 12 år gjør alle tjeneste for Aurdal gård. Riktignok i større og mindre grad.

Men Per Christian håper at en av dem skal ønske å overta, bli en skråningsbonde. For selv om det er travle dager «det er alltid noe å henge fingrene i» er det en sunn livsstil.

– Er det ikke sånn at Åsbygda er stedet i Norge hvor folk blir eldst, spør fotografen.

– Er det? Tanten til faren min, som bor rett borti veien her, er 104. Og oldemoren min ble 100, så kanskje det er noe i det, sier bondesønnen og smiler.

Marianne Bårdsgjære Aurdal sammen med to at årets lamunger.

Marianne Bårdsgjære Aurdal sammen med to at årets lamunger. Foto:

Sjonglerer jobber

Men hvor lukrativt er det egentlig å drive med sau i 2016? Ulla får han riktignok solgt, men lønnsomheten er lav. Det er kjøttet som gir inntekter. Ikke rart, hvem vil vel ikke ha kortreist kjøttmat fra Aurdal gård?

Men landbruk er uforutsigbart, og det er ikke alltid forenelig med familieliv. Per Christian er utdannet elektriker, og jobber 60 prosent stilling som prosjektleder for Ringeriks-Kraft.

– Det ligger mye fleksibilitet i den jobben, jeg kan styre mye av hverdagen min. Jeg har en fantastisk arbeidsgiver i så måte, roser han energisk.

Men Per Christian eller PK blant venner, har også en stor interesse for musikk.

Han trakterer tangentene for kultbandet Gutta FC, Creegles, i tillegg til at han er kapellmester under den årlige forestillingen Et juleønske på Byscenen.

– Gutta FC har to årlige konserter, som drar utrolig masse folk. Alltid god stemning, sier Per Christian, før han forsikrer beskjedent:

Per Christian Aurdal er en dyktig pianist, og fast medlem av bandene Creegles og Gutta FC.

Per Christian Aurdal er en dyktig pianist, og fast medlem av bandene Creegles og Gutta FC. Foto:

– Musikk er bare en hobby.

Men jammen drar han ikke noen «gospel tunes» som sender tilhørerne rett til en annen tid, en helt annen verden. Det må nevnes at han har tidligere studert musikk og kristendom, jobbet som kulturskolelærer og hatt ulike musikkoppdrag.

Åsbygda lever

Også sammen med kona, som har lang erfaring som sanger og dirigent. Mariannes vakre stemme og Per Christians tangentferdigheter er nok et nydelig akkompagnement til en vielse eller gravferd.

– Men jeg er bare mamma nå, sier Marianne og smiler, mens hun serverer varm kaffe og setter fram en skål med kjeks.

– Det var ikke rare serveringen. Dere kan få en brødskive?

Vi takker høflig nei. Fotografen spør om krigen. Var det ikke sånn at Aurdal går ble spart?

Journalisten: - Rekker jeg å telle til 100 før vi er ute av Åsbygda? Fotografen: - Minst. Åsbygda varer helt til Jevnaker. Og det er langt.

Journalisten: - Rekker jeg å telle til 100 før vi er ute av Åsbygda? Fotografen: - Minst. Åsbygda varer helt til Jevnaker. Og det er langt. Foto:

– Jo, de brant som alt her. Men tyskerne bodde på Aurdal en periode, og lot gården stå. Det er mye historie her, i krigsårene hadde man gårdsutsalg her, hovedsakelig bakverk. Det er fortsatt en baksteovn og et bryggerhus her, så vi drømmer om å finne nye nisjer. Kanskje en gang i framtiden?

I 2007 ble Åsbygda skole lagt ned. Flere kolonialer har også forsvunnet. Men jorda er fruktbar, og bygda er befolket av både gamle og unge.

Så da er det vel håp for dette vakre, bitte lille stedet likevel?

Artikkeltags