I innkjørselen står en eldre gul traktor med en pappskive som reklamerer for bær. Det er et lite bruk. For tre år siden kjøpte Papichaya og ektemannen Jan Ivar Borge (58) eiendommen på Eina. De flyttet fra Jevnaker, og det var et klart mål med å bosette seg på Toten – å dyrke jorda. Det skriver Toten i dag.

– Det var den viktigste grunnen til at vi flyttet hit, sier ekteparet. De er nærmest for nybrottsfolk å regne, der de har hygget ned skogen og laget åker. I september har de vært gift i ni år.

Har man jord, skal den dyrkes

Papichaya kommer fra Thailand, fra en av landets rikeste jordbruksregioner, Isan.

– Der dyrker vi ris og korn, sier hun.

Papichaya holder fast ved tankegangen om at om man har jord, skal den dyrkes.

Der det før var skog, er det nå åker på det lille bruket ikke langt unna idrettsanlegget på Eina. Der har hun plantet jordbærplanter, bringebærbusker og en rekke andre nyttevekster rundt huset. Grønnsakene ekteparet spiser dyrker hun selv, enten det er potet eller squash.

Bærene skal hun selge.

– Målet er å ha en ekstrainntekt, men jeg skal ikke bli millionær, sier Papichaya bestemt. Bærene selges per kurv. Neste sommer kan det kanskje bli ett felt med selvplukk på Eina.

Sprøyter ikke

Like bestemt er hun på at det ikke skal brukes sprøytemidler på bærene. Det sterkeste som skal brukes er grønnsåpe og matolje mot midden på bringebærene.

– Hva gjødsler du med?

– Kunstgjødsel og brenneslevann, svarer hun, og viser karet der brennesle og vann er i ferd med å bli en nitrogenrik væske.

At insekter spiser på noe, er et godt tegn, slik Papichaya ser det.

– Det betyr at det ikke er giftig, sier hun og ler.

Hardt arbeid

Alle plantene har hun satt ned selv. Hun luker, og gjør alt for hånd. Et enkelt vanningsanlegg har ekteparet laget.

– Det er hardt arbeid, sier Papichaya.

Hun arbeider fra morgen til kveld. Det er dette hun liker best. Å få vekstene til å gro.

– Det ble sagt at jorda var for sur. Jeg vet ikke, jeg har ikke gått på skole. Om jeg planter noe og det vokser, så er det godkjent for meg, ler Papichaya.

Det er mørk myrjord på den nyeste flekken der bringebærbuskene er satt ned. På en måned har de strukket seg mye. Jorda er god, slår Papichaya fast.

«Blåbærtroll»

Jan Ivar Borge opplyser at de ikke har tatt opp lån.

– Det er inntektene etter skogen som gir muligheten for å lage disse åkrene.

Alt av maskiner som han har er anskaffet brukt. En traktor, en gravemaskin og litt annet. Rundt bærbusker og jordbærplanter har de bygget et gjerde for å få elgen til å velge en annen vei. Det ser ut til å ha lyktes.

I Hønefoss var Papichaya kjent som «Blåbærtrollet». Der andre av oss kanskje går i skogen for å finne ro, går Papichaya for å plukke bær og sopp. Så langt i år har det blitt både blåbær og molte fra skogene rundt på Eina.

– Nordmenn er i skogen for å trene, hun går i skogen for å finne det som er spiselig, bemerker Jan Ivar.

Med selskapet Blåbærtrollet leverte ekteparet blåbær på døra til kundene i Hønefoss, frisk og fin fra skogen. Jan Ivar og Papichaya vurderer etter hvert å kunne tilby den samme tjenesten i regionen med bær fra åkeren på Eina.

Noen tonn bær

Selv om målet er småskala, må det være litt volum for at det skal bli penger av det. Hvor mye bær kan de levere fra bruket?

– Vi har jo aldri prøvd dette før, sier Jan Ivar ettertenksomt, før han fortsetter:

– Men det vil nok bli noen tonn med jordbær i året.

Papichaya har hatt jordbærplanter i to år på en liten åker.

– Det første året ble det rundt 150 kilo bær, anslår hun.

Flere naboer har allerede blitt svært glade i jordbærene fra Papichayas åker.

– De sier det smaker som jordbær smakte i barndommen, sier hun.