Scooter på steroider

LANG FARKOST:Suzuki sin Burgman 650 er en lang, stor og tung scooter. Men når den først er kommet i gang er den lettkjørt.

LANG FARKOST:Suzuki sin Burgman 650 er en lang, stor og tung scooter. Men når den først er kommet i gang er den lettkjørt. Foto:

Av
Artikkelen er over 10 år gammel

Med et litt merkelig design skiller Burgman 650 Excecutive fra Suzuki seg ut i trafikkbildet. Men til sitt bruk er den et hyggelig bekjentskap.

DEL

Vi gir deg alt om hvordan valget påvirker deg - KUN 5 kr for 5 uker

Miksing av raser har pågått i flere århundrer, og her ser vi resultatet av en småfeit Goldwing paret med en søt liten Vespa fra nabobygda.

Utseende

Jeg klør meg litt bak øret og går en runde til rundt farkosten. Etter litt gir jeg opp å putte den i bås og slår meg til ro med at den ser annerledes ut, men med gener fra scooterrasen. De små hjulene gjør nok sitt til at den ser litt ekstra stor ut, men bakparten er massiv og lengden er lang.

Men det er også fine detaljer som blinklysene som er i speilene framme, og i lag med baklysene som på en bil. Eksospotten ser ikke så bra ut bakfra, men fra siden flyter den bra i lag med designet på sykkelen. Tre hanskerom i frontkåpen, og under setet er det plass til to handleposer.

Etter en rask opplæring i hvilken knapp som gjør hva, er jeg klar for avgang. Automatgir er uvant på en tohjuling, men jeg bruker ikke mange minuttene på å bli fortrolig med systemet. Jeg sitter komfortabel på et svært sete, og har god plass til å strekke bena fremover som på en customsykkel. Armene har fin vinkel og henger komfortabelt på styret.

Når jeg nærmer meg det første krysset, minner jeg meg selv på å sette ned bena i det jeg stopper. Fordi instrumentpanelet, den komfortable sittestillingen og ikke minst automatgiret gir meg en følelse av å kjøre en svært åpen bil.

Motoren drar greit av gårde, men her merkes den relativt høye vekten på sykkelen. Sammenlignet med andre sykler går den ikke svært godt, men i trafikken er den rask, og forbikjøringer er ikke noe problem. Girkassen girer mykt og fint, men er litt treg til å gire ned når jeg gir beskjed om full fart fremover.

På sykkelen jeg kjører er det en uoriginal vindskjerm, som gir meg svært mye turbulensstøy i hjelmen. Den lavere originalskjermen ville fungert mye bedre. Skjermene heves og senkes elektrisk. Elektriske, er også speilene som kan legges inntil sykkelen. Automatgiret kan settes over på halvautomat, om føreren vil bestemme litt selv. Sykkelen har også et powermodus som aktiveres med enda en knapp på venstre side. Det gjør at motoren får litt høyere turtall, slik at akselerasjonen kommer raskere i gang.

Sykkelen er stabil, og jeg merker ingen plagsomme vibrasjoner i motorveihastighet. Den er overraskende lett og leken gjennom svinger, samtidig som den er stabil ved motorveihastighet. Bremsene er ikke av de beste, men ved at sykkelen er utstyrt med ABS, er det bare å klype til.

Etter turen

Som bysykkel i tett trafikk blir den stor og tung, men ved pendling og på kortere turer vil den fungere godt. Med automatgir og svært komfortabel sittestilling må nok denne regnes som en Goldwing light. En sykkel for mengden er det nok ikke, selv om jeg ble positivt overrasket over både komforten og kjørbarheten.

Artikkeltags