Gå til sidens hovedinnhold

Bergensbanens forlengelse | Kåre Bech

– 31. august 2016 var en solfylt, stille dag på Sundøya, der Knut Arild Hareide deltok i «kakespisingen» i anledning den store nyheten om Ringeriksbanen.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg så deg ved et bord i samtale med en mann, mens dere lot pekefingrene stryke over noe jeg antok var et kart. På vei ut til Sundøya hadde du hatt Steinsfjorden på din høyre side og Tyrifjorden til venstre.

Steinsfjorden er 14 kvadratkilometer stort og mest kjent som Norges, noen mener Nordens, beste krepsevann, for edelkreps.

LES OGSÅ: Hareide om Ringeriksbanen: – Signerer avtale i juni

Tilleggsnæring

Tidligere var det knapt en oppsitter langs fjorden som ikke hadde krepsefiske som tilleggsnæring. Så sent som på midten av 1980 – tallet ble det veiet inn 6 tonn lovlig fanget kreps.

I 2015 hadde mengden gradvis falt til 1 tonn. Ingen som fisker i fjorden, mener tilbakegangen skyldes annet enn dårligere vannkvalitet, det kan også smakes og luktes.

Steinsfjorden er 100 prosent avhengig av Tyrifjorden, mens Tyrifjorden er 100 prosent uavhengig av Steinsfjorden. Kun 10 prosent av de opprinnelige tre sundene som til sammen utgjorde Kroksund, er i dag åpent for vannutveksling gjennom Kroksundbrua og dette mener NIVA er mer enn nok, selv med en tung jernbanebro og store utfyllinger tett inntil.

Kimestimer

En gang gikk kimestimene (ørekyt) tett langs alle strendene i Kroksund. I dag finnes ikke rester tilbake. Lenger ut fra land hadde muslingene opphold. Som gutter dykket vi om og om igjen i håp om å finne akkurat den som inneholdt den perlen som vi kunne tjene oss rike på. Den drømmen forsvant med muslingene og kimestimene.

Jeg tror det må ha vært elvemuslinger for de fantes også oppover i Sundvollbekken. Sundvollbekken er ellers den eneste gytebekk for ørret i mils omkrets. Etter Bane Nors planer vil bekken bli ødelagt.

Ved siden av meg har jeg en bred furufjøl hvor omrisset av en ørret er tegnet inn og påskrevet: 16. oktober 1960, 75 cm. 5,6 kg. (fisken ble dratt av min far utenfor oset av Sundvollbekken).

Abboren var viktigste fiskeslag

Bortsett fra matfisken sik, som også har minket kraftig i mengde, var abboren det viktigste fiskeslaget. I oppveksten må jeg ha vært blant abborens mest forhatte tobeininger. Dagsfangster på 20 stykker etter frokost og like mange etter middag var vanlig på stang.

Teinefisket var det som ga mest. Hadde det gått en dag eller to uten at teinene ble ettersett, kunne de bli tunge å trekke opp. Men det var den gang.

Til gjengjeld har vi fått ufisken mort og rikelig med alger, blant annet giftige varianter. Og ingen har sett fiskeørnen kretse over Sundvollbukta på mangfoldige år – der er matfatet tomt. Vasspesten har bredt seg med epidemisk hastighet og dekker minst halve bunnarealet i Steinsfjorden.

Slam og gjørme

Stranda innerst i Sundvollbukta besto tidligere av grus og småstein. I dag er den slammet ned av et metertykt lag av uappetittlig gjørme, ispedd mye gammel kloakk og strandlinjen er skjøvet omtrent 100 meter ut i Tyrifjorden.

Rett nok har vi et partiutnevnt råd, kalt Steinsfjordutvalget. Bare et blikk over veien burde ha vekket utvalget, men ikke for noe, ville flertallet (Ap + H) bringe forholdet inn for NIVA eller Hole kommune, det kunne jo oppfattes som sand i Bane Nor- maskineriets store planer for Sundvollen.

Intet av det jeg har beskrevet her er nevnt i Silingsrapporten. Der står i stedet at Ringeriksbanen planlegges etter Plan- og bygningsloven, basert på miljøkonsekvenser.

Men hvor man enn leter i denne tettskrevne avhandlingen, finner man ingenting om hvor det skal tas hensyn, hva det skal tas hensyn til og eventuelt i hvilket omfang.

Ingen betenkeligheter

Fra lokale myndigheter gis det heller ikke uttrykk for noen betenkeligheter – ei heller overfor Bane Nors planer om å innsnevre Kroksund ved en stor og tung jernbanebro med høyde over nåværende bilbro, samt store utfyllinger på begge sider.

Man søker heller ly bak NIVAs ord om at ny bro for dobbeltsporet jernbane, stasjonsbygning på Sundøya og utfylling av Sundvollbukta med sprengstein fra tunneldrivingen av Krokskogtunnelen, ikke vil bety noe for vannutvekslingen fjordene imellom.

På bakgrunn av hva som hittil har utviklet seg av forurensing, kan man ikke si annet enn: Fantastisk forskning!

Men så ligger det heller ingen forskning bak, bare godt betalte ord uten utsagnsverdi for andre enn Bane Nor som er banens suverent største interessent.

Stor mangel på passasjerer

Med den veldige utbyggingen som Ringeriksbanen innebærer, er det åpenbart stor mangel på passasjerer. Eneste sted Bane Nor kan gjøre seg håp om å skaffe seg flere, er i Hole.

Dette ligger som en logisk følge av at Follobanen ventes ferdigstilt neste år og dermed øker Bane Nors iver på mer arbeid, flere passasjerer og utbredelse av egen samfunnsinnflytese.

På oppdrag fra Samferdselsdepartementet har Bane Nor i forståelse med Hole kommune, satt i gang en omfattende arealplanlegging for å skaffe plass for boligbygging. De som tror at dette dreier seg bare om en mindre fortetting rundt Sundvollen, tar feil.

Sannheten er at det planlegges en stasjonsby hvor det bare i «Sundvøllkroken» skal stappes inn 8.200 mennesker, fordelt på 3.200 boliger. Hvis dette er nytt for deg, er du ikke alene, for nedbyggingen av Hole har foregått på tegnebordet i hemmelighet gjennom flere år.

Formidabel avrenning

Antar vi mengde kunstgjødsel er den samme for en boligtomt som den som brukes i jordbruket av tilsvarende størrelse, blir det en formidabel avrenning til Sundvollbukta og tilskudd til det nåværende overskudd av fosfat der.

Det skal bli litt av en grønnsaksuppe som Sundvollbekken skal hjelpe til med å få spredt videre utover i Kroksund! Når det skal fylles ut med sprengstein fra tunneldrivingen på et lag dyp gjørme som hviler på kvikkleire, da ber man om fiasko.

På denne fyllingen skal det foruten en bydannelse også bli plass for jernbaneformål og store parkerings områder.

Eventuell utglidning av fyllingen skal holdes i sjakk ved en motfylling som tenkes utført ved å skrå ytterkantene av den utfylte del av Sundvollbukta ned mot fjordbunnen – en løsning som i noen uker vil leve på vestavindens nåde.

Kommunestyret bestemmer

Er det slik vi vil ha det? Det er det opp til kommunestyret å bestemme, siden Hole kommune er planmyndighet for detaljreguleringsplaner.

Det er ingen hemmelighet at kommunedirektør Torger Ødegaard arbeider for en fordobling av innbyggertallet i Hole, og vel så det. Hvem har gitt Ødegaard dette mandatet? Og hva er begrunnelsen?

Les også

Nå jakter Torger ny sjef: – Vi skal bli dobbelt så mange

Slik det ligger an i dag, er det liten grunn til å tro at et gjeldende vedtak om bygging av Ringeriksbanen skjer snart. Skal det være noe hold i slike rykter, må først sammenkoblingen til Askerbanen og utvidelsen av Sandvika stasjon være bragt i orden.

Prissettingen

Prissettingen av disse arbeidene er ikke innregnet i oppgitt kostnad for Fellesprosjektet til tross for at vi snakker her om utgifter i 10-milliarderklassen, penger som Bane Nor vil at andre skal betale.

Det bør også minnes om at ny Oslotunnel må fullføres innen en tidshorisont på et ubestemt antall 10 – år.

For øverig er Bane Nors prisanslag på 40 milliarder kroner for Fellesprosjektet hinsides enhver drøm. Bruker vi erfaringstall fra Follobanen, kan vi der trygt regne 1,8 milliarder kroner pr. km. ved planlagt ferdigstillelse rundt utgangen av desember 2021. Ringeriksbanen vil møte kostnadsdrivende naturforhold langt utover Follobanens.

Et forsiktig overslag kan settes til 2,5 milliard kroner pr. km. hvilket gir en kostnad for toget på 100 milliarder kroner, når vi som Bane Nor regner avstanden Jong – Hønefoss 40 km. At det samtidig settes Norgesrekord i natur, landskaps og vassdragsødeleggelser vedgår ikke saken. Dette er dagens virkelighet i Norge. Dessverre tar Bane Nor seg også den frihet på Norges vegne å bryte Ramsarkonvensjonen.

Forvisning om å tjene gode penger

Etter å ha vunnet anbudskonkurransen om drift av tre jernbanestrekninger på Sørlandet, overtok det engelske jernbaneselskapet Go – Ahead i forvisning om å tjene gode penger ved sin måte å styre forretningene. Den antatte passasjerveksten uteble som følge av coronapandemien og selskapet måtte gå den tunge veien til statsministeren for hjelp.

Innføringen og utbredelsen av hjemmekontor hadde økt i takt med ytterligere bruk av trådløs kommunikasjon som slo beina under prognosene for vekst.

Hva er prognosene for Ringeriksbanen? Sannsynligheten taler for den samme skjebne som Go – Ahead led. Dersom det er så viktig for bergenserne å knipe en liten time på reisetiden til Jong, hvorfor ikke da heller arbeide for en utbedring av tunnelen mellom Voss og Bergen?

Og kjenner jeg hallingene rett, vil de ikke motsette seg en utbedring av de mange krappe svingene gjennom dalen.

Konsulentrapport

28. januar 2021 gjorde Samferdselsdepartementet kjent at konsulentfirmaene Marstrand AS og Møreforsking Molde AS, som departementet hadde oppnevnt til å utarbeide en KS2 rapport om Ringeriksbanen, hadde levert sitt arbeid til departementet.

Som de fleste burde vite, ble rapporten en filleristing av Bane Nors planlegging av banen.

For «ja til Ringeriksbane-avisene» Ringerikes Blad og Aftenposten kom rapporten som et sjokk ingen av avisene ennå ikke har hatt redaksjonelt mot til å kommentere. Å gå videre med Bane Nors planer hører ingensteds hjemme i et opplyst demokrati.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.