Gå til sidens hovedinnhold

Bekymringsfulle planer for Kleivlia | Elin Thulin Nyhus

– Dette er en vanskelig sak å sette seg inn i, med mange dokumenter og henvisninger til ulike paragrafer, skriver Elin Thulin Nyhus om planene for Kleivlia i Hole.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Som mamma til to barn i skolealder og nabo til Kleivlia vil jeg gjerne dele noen tanker jeg har angående utbyggingssaken i Kleivlia.

LES OGSÅ: Naboer stopper boligbyggingen: – Hvorfor skal dette trosses igjennom?

I et ellers uforutsigbart liv, som det jo er for de fleste, er det fint å ha noe oversikt og kontroll på ting som angår nærmiljøet og steder der barna mine oppholder seg og vokser opp. Jeg har fulgt med på prosessen i Kleivlia siden vi flyttet hit i 2015.

Hadde en viss tillit

Tillatelsen til bygging ble vedtatt i 2018, og jeg hadde fremdeles da en viss tillit til at sikkerheten og sikkerhetstiltak ville bli ivaretatt og nøye utarbeidet og beskrevet i detalj. At alt ville skje i tydelige etapper med trygge rammer rundt, og at sikkerheten alltid ville komme i første rekke (noe som er naturlig når man velger seg en bratt fjellskrent med overhengende ras- og flomfare som objekt), var noe jeg tok for gitt.

Det som blant annet har overrasket meg i denne saken, er hvor utydelig alt som har med sikkerhetstiltak og før-kontroller har vært.

Når skogen ble hogget ned som forberedelse til utbygging i fjor høst, skjedde dette uten forvarsler. Det var i forkant av hogsten flere sprengninger, også uten forvarsler.

Vannskader i kjellere

Et etterspill av hogsten har blant annet vært at flere beboere i både Daniel Hansens vei og nedenforliggende Lars Mikkelsensvei har fått vannskader i kjeller, bod og/eller garasje som direkte følge av et overskudd av vann og nye vannveier. Det har blitt godt dokumentert av naboer hvordan hogsten har affektert både økosystemet og husstandene i nærmiljøet rundt Kleivlia.

Les også

En stygg affære i Hole | Eva Bekkelund-Eriksen

Det er en vanskelig sak å sette seg inn i, med mange dokumenter og henvisninger til ulike paragrafer. Med tanke på tidsperspektivet har mange slått seg til ro med et par ting som sto i godkjennelsen fra 2018:

At det ikke ville skje noe før Trøgsleveien og rundkjøring ved Esso på Sundvollen var på plass, og at det var pålagt en såkalt tredjepartskontroll i området med tanke på rasfare og vannproblematikken.

Det har ikke blitt utført noen slik kontroll med følgende rapport som konkluderer med at sprengning i området er uproblematisk. Man kan med det blotte øye, selv uten noen spesielle geologiske kunnskaper, se at det kan være fare for ras i Kleivlia – selv uten sprengning.

Skuffet og overrasket

Da det i sommer ble innvilget og vedtatt av kommunen at utbygger kan sette i gang med utbygging av infrastruktur (tilrettelegge for kloakk, strøm, gangveier etc.), og at det til og med muligens kunne åpnes opp for å bruke den allerede overbelastede Dronningveien, ble jeg både skuffet og overrasket.

LES OGSÅ: Kleivlia-naboer: Takk til Tore Ellingsen i Senterpartiet

Kommunen vil også her ha en tredjepartskontroll med tanke på trygghet ved bruk av Dronningveien, men det spesifiseres ikke hvem denne tredjeparten er eller hvem som får svar når den er gjennomført.

Samtidig påpeker kommunen at det ikke er utbygger sitt ansvar å tilrettelegge veien, slik at det kan være tenkelig at skattebetalere må legge ut for den omkostningen.

Begge barna mine bruker gangveien langs Dronningveien for å komme seg til og fra skolen.

Jeg ønsker ikke å sende dem langs denne veien parallelt med betydelige mengder lastebillass med steinmasser.

Klager på saksgangen

Når naboene til Kleivlia nå har sendt inn en klage på siste vedtak med hjelp av advokat (fordi hvem har egentlig evne og tid til å klare å ta for deg alle retningslinjer og paragrafer som inngår i en slik sak i en allerede full hverdag?) er det for å klage på saksgangen til kommunen.

Det har i to omganger, en gang i 2011 og en gang i 2014, blitt gitt avslag til utbygger. Naboene til Kleivlia ser ikke hva som har endret seg med tanke på sikkerhet fra disse avslagene ble gitt til tillatelsen ble gitt i 2018.

Reguleringsplanen med sine bestemmelser og vilkår ses på som å ha begrenset relevans for infrastrukturdelen av prosjektet. Det er vanskelig å forstå hvordan det kan være mulig, når det i denne prosessen vil sprenges, graves og kjøres bort steinmasser på en allerede overbelastet vei.

Det står svart på hvitt i det nyeste vedtaket at man er klar over overvannsproblematikken i området, men at det ikke er mulig å få svar på hvordan dette vil utarte videre før sprengningsarbeidet er satt i gang.

Som jeg leser det, er de villige til å sette alle beboere og tomter i fare og se hva som skjer underveis.

Hvorfor dokumenteres ikke påstander?

Utbygger kommenterer i Ringerikes Blad at klagene fra naboene er grunnløse, og de samme som ble avvist av fylkesmannen i forbindelse med reguleringsplanen.

Men hvorfor har da ikke kommunen, utbygger eller hans rådgivere dokumentert og avsluttet disse spørsmålene?

Agendaen vår er ikke å forsinke prosjektet, men at det blir utført på en sikker måte og i henhold til gjeldende lover og regler, samt at vi kan være trygge på at vi ikke blir utsatt for store kostnader, skader og farer på grunn av vann og ras, som ingen tar ansvaret for.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.