Mye er ukontroversielt, og mye forstår jeg ikke.

Men tiden er ikke inne for å starte omstendelige polemikker med minimal offentlig interesse – indrefiletens skjebne er for viktig til det.

LES OGSÅ: Hvorfor balanse i vekst og utvikling? | Rolf Novsett

Ingen er motstander av trivsel

Jeg savner imidlertid Novsetts bruk av ordet «trivsel». Heller ingen entydig størrelse, men alle vet hva det betyr og ingen er motstander av innholdet.

I byplansammenheng er som kjent spenningen mellom nytt og gammelt sentral, og kan være fruktbar.

Les også

Hvorfor balanse i vekst og utvikling? | Rolf Novsett

Hva er bevaringsverdig og hvorfor, og hva slags elementer kan tilføres hvor – uten at totalresultatet blir smakløst og i strid med kjernefaktorer som definerer byens identitet?

Folk har estetisk sans

Årsaken til det sterke engasjementet for å få en steds- og historisk tilpasset reguleringsplan nær fossen, er selvsagt at folk flest har estetisk sans.

Omgivelser som kan være «en fryd for øyet» har en egenverdi, og er et trivselselement for innbyggerne, for besøkende og for forretningsfolk – i dag og i framtiden.

Ironisk nok presenterer avisutgavens førsteside nye byggeplaner i Hønefoss sentrum.

Førsteinntrykket er: At det går an å lage noe så kjedelig!

Det minner om blokkene langs Benterud skole, der byens særpreg – elveløpene i tillegg til fossen – blir utestengt.

Grunn til bekymring

For alle som er bekymret for at Hønefoss driver i retning av en trist drabantby til Oslo, har de antakelig grunn til det.

Vekst og utvikling er to sider av samme sak. Poenget må være å tilrettelegge for kvalitet. Det skaper trivsel – for fattig og rik.