Det er mange år siden det var melkeproduksjon i fjøset på Kvelsrud. Nå er det igjen liv og røre i det gedigne driftsbygget, men ikke i form av rauting og melkemaskiner.

Atle Brynestad (68) og John Rekstad (78) står sammen bak selskapet Inventa Solar som er heleid av Brynestads selskap 3 Norske AS. Selskapet skal drive med produksjon av solfangere.

– Maskinen vi bruker her er den eneste av sitt slag i verden og kan produsere opptil 600 000 kvadratmeter med solfanger i året, forteller Brynestad.

Se timelapse av ombyggingen nederst i saken.

Dette er en solfanger:

  • En innretning for aktiv høsting av solenergi til bruk i boliger og andre bygninger.
  • Til forskjell fra solceller omdannes ikke varmen til elektrisitet.
  • Enkle solfangere består av et ytre gjennomsiktig lokk av for eksempel glass, og en indre del, absorbator, som er svart for å kunne absorbere mest mulig stråling.

  • Den absorberte varmen overføres til et varmemedium som sirkulerer i et rørsystem med varmevekslere. Rørsystemet går via en akkumulatortank, som fungerer som varmelager.

  • Aktive solfangere monteres på bygninger og kan gi varme til for eksempel gulv og tappevann.

Kilde: Store Norske Leksikon

En fabrikk i utradisjonelle omgivelser

For de fleste er Brynestad godt kjent som eier av både Hadeland Glassverk og Thorbjørnrud hotell på Jevnaker. Kontrasten til den gamle håndverksbedriften ved sørenden av Randsfjorden er stor på Kvelsrud.

– Dette er en helt annen planet enn glassverket. Det å kunne bidra til å bevare en 3000 år gammel håndverkstradisjon hos Norges eldste industribedrift, samtidig som vi her har noe av det mest avanserte og robotiserte teknologien til energiproduksjon som finnes er kjempespennende, sier han.

På spørsmål om hvorfor akkurat Jevnaker ble lokasjon for fabrikken er svaret «Hvorfor ikke?».

– Jeg hadde jo gården hvor vi tidligere drev med økologisk melkeproduksjon, men sluttet for noen år siden. Den fantastiske driftsbygningen sto klar og jeg tenkte at den ville passe bra til å lage en vakker fabrikk som ikke var nok et kjedelig bygg. Vi måtte bare støpe litt gulv, bygget i seg selv var ellers helt klart, sier Brynestad.

Så langt har etterspørselen ifølge dem vært god, selv om det ikke er lenge siden produksjonen gikk i gang. Rekstad tror energisituasjonen er mye av grunnen til det.

– Det er mange kunder som melder seg nå som strømprisen er dyr. Jeg tror også at dette er noe som vil vokse eksponentielt i tiden fremover, sier han.

Hypermoderne utstyr og store pengesummer

Rekstad har litt av en CV. Som professor med doktorgrad i fysikk ved Universitetet i Oslo har han arbeidet med eksperimentell kjernefysikk. Interessen for solfangere kom tidlig, da han i 1977 bygde Norges første soloppvarmede hus.

– Miljøperspektivet her er en svært viktig drivkraft for meg, sier han om prosjektet på Jevnaker.

Brynestad holder ikke igjen når han skryter av sin kompanjong.

– Ideen og alt kommer fra John. Han er superintelligent og har blant annet ledet kjernefysikkavdelingen på universitet i 33 år. Teknologien vi bruker har han jobbet med i mange år. Han hadde et ønske om å få realisert maskinen han har utviklet, og vi hadde ressurser til å gjøre det.

Brynestad kjøpte selv en solfanger i Spania for 15 år siden. Den var så tung og klumpete at han aldri fikk montert den.

Da han fikk høre om Rekstad via felles bekjente, tok han raskt kontakt. Investeringene på Kvelsrud er gjort med kapital fra 3 Norske, samt støtte fra blant annet Enova, Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Til Finansavisen sier Brynestad at det er gjort investeringer på 150 millioner kroner. Til Ringerikes Blad sier han at Inventa Solar er gjeldfritt.

Store muligheter for det lokale arbeidslivet

Selskapet har i dag omtrent 20 ansatte, men kommer til å trenge flere ifølge Rekstad. I august starter Sigve Steingrimsen (28) fra Jevnaker i jobben som driftssjef. Han har vokst opp bare et steinkast fra Kvelsrud, 23 minutter å gå ifølge ham selv.

– Det er som jeg sa til kona mi, jeg kunne ikke fått jobb noe nærmere hjemme - med mindre jeg skulle blitt bonde, kirkeverge eller prest, sier han lattermildt.

Steingrimsen har bakgrunn fra forsvaret, hvor han har tatt en bachelor i lederskap med fordypning i maskinfag på Sjøkrigsskolen. Han er engasjert i miljøsaken og var opptatt av å finne en jobb han kunne stå inne for, da han flyttet hjem til Jevnaker.

– Det fornybare lokker veldig. Etter at jeg ble far har det satt ting i perspektiv. Jeg vil at Nor skal vokse opp i den samme verden som jeg lever i, ikke en som er ødelagt fordi faren hans levde i ekstravagant luksus. At jeg nå har fått en jobb i en lokal industri som er så framoverlent er jeg veldig glad for.

Han kan fortelle at mange i familien hans har vært industriarbeidere i bygda som har en stolt historie med nettopp industri. Han er glad for at han nå selv kan ta del i nye kapitler.

– Jeg forventer at det blir spennende og krevende, men gleder meg til den personlige utfordringen. Forhåpentligvis kan jeg bli lenge og gjøre min arbeidskarriere i noe jeg ser for meg at kan bli en viktig arbeidsplass for Jevnaker.

Enormt potensial for sparing

Enova anslår at omtrent 55 prosent av strømforbruket i en norsk bolig går med til oppvarming. Med energikrise og høye strømpriser i Europa snakkes det stadig om rasjonering, også i Norge.

Brynestad har stor tro på at solfangere kan være en sentral del av løsningen.

– Fordelen med solfangere er at man kan produsere varmen direkte i stedet for å bruke strøm til å produsere den. Sånn kan man hente ut omtrent tre ganger så mye energi fra en solfanger som fra et solcellepanel. Har man 30 til 40 kvadratmeter med solfanger på taket så vil det kunne dekke den største delen av energiforbruket du har de neste 30–40 årene, i tillegg til at man kan ta en aktiv del i det grønne skiftet.

Ved bygging av nye hus, benytter de seg av en teknikk hvor betongsålen modifiseres for å fungere som batteri for varmen. En slik såle er allerede standard ved nybygging av hus og modifiseringene er ikke mange. Den isoleres ekstra og varmt vann ledes i plastrør i muren.

Ifølge Brynestad vil en såle på 100 kvadratmeter kunne lagre 8000 kilowattimer energi. Til sammenligning er gjennomsnittsforbruket hos husholdninger 16000 kilowattimer ifølge SSB. På denne måten kan solvarmen også brukes om vinteren.

– Så vil man jo ta ut energi til oppvarming, dusjvann og annet varmtvann i løpet av året slik at enda større mengder kan lagres totalt. Man kan altså produsere en veldig stor andel av energiforbruket sitt selv. Dette vil også være en stor fordel for skoler, hoteller, sykehjem, sykehus og andre offentlige bygg som bruker store mengder varmtvann.

Spennende framtid

Planene videre er mange. I samarbeid med Enova arbeides det med et system for bakkelagring av energi. Det varme vannet vil ledes ned i bakken i et rør hvor det avgir varme til grunnen. Omtrent 50 prosent av energien som ledes ned vil kunne hentes opp igjen og ifølge Rekstad er det potensial for å lagre flere hundre tusen kilowattimer i bakken.

– I tillegg har vi laget et anlegg hvor vi tester varmefyrte jorder. Vi har lagt vannrør i jorda slik at den varmes opp om våren når den ellers er kald. Forhåpentligvis kan vi komme i gang med vekstsesongen to måneder tidligere og på den måten ha to innhøstinger i stede for en. Behovet for mat i verden er stort og denne teknologien er veldig spennende også her, forteller Brynestad.

Slik foregikk ombyggingen av fjøset: