MINNEORD:
Helt til siste slutt var han ikke bare til stede; til tross for redusert fysisk helse var Arne den som holdt liv i oss gamlekara.
Han var et overskudd av kunnskap, interesse, engasjement og ikke minst, humor. Diskusjonene gikk fra politikk fra ytterste venstre fløy til musikk på ytterste øvre fløy.
Vi satt som fjetret når Arne fortalte om sitt høyt elskede fag: bygningsfaget med sentrum i mur. Ikke minst alle de lokale prosjektene i og rundt Hønefoss. Og da var det noen som sa: Ja men Arne, du var da ganske stille på skolebenken? Jeg hørte på preiket deres, og lærte av det, svarte Arne.
Som også fylte livet sitt med musikk, og særlig blåse musikk. Denne gleden delte han med oss helt til det siste.
Vi gutta takker Arne for tida på skolen, og tida nå, og håper Grete fortsetter å bake de bollene vi fikk når vi mimra oppe hos'n Arne.
Fred over Arnes gode minne!
Klassegutta Andreas, Dag, Ivar, Kaare, Per Erik, Truls og Øyvind
LES OGSÅ: Til minne om Arne Wefring
