Gå til sidens hovedinnhold

Åpent brev til rådmann og ordfører i Ringerike kommune

– Vi vil gjerne komme med noen bemerkninger og kommentarer til metode og planprosess.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Åpent brev til ordfører og rådmann i Ringerike kommune

Viser til utlyst offentlig ettersyn vedrørende detaljregulering av Lloyds marked, planID 421 i Ringerike kommune.

Vi skriver dette brevet til dere som er satt til å være vår kommunes politiske og administrative ledelse. Vi vil gjerne komme med noen bemerkninger og kommentarer til metode og planprosess, som vi mener ikke holder mål, verken i forhold til plan- og bygningsloven eller i forhold til å ha en åpen og inkluderende prosess med byens innbyggere.

Vi vil i dette brevet fokusere på planprosessen og kommunens metode og holdning, og ikke selve utbyggingsforslaget

Vi siterer rådmannens kommentar av 18.03.21:

«Rådmannen forutsetter at Tronrud Eiendom legger til rette for bred medvirkning mens planforslaget ligger ute til offentlig ettersyn i god tid før høringsfristen»

Det som kalles «bred medvirkning» har nå blitt til 2 webinarer i juni med en ukes mellomrom, samtidig som høringsfristen er satt til knappe 6 uker, det vil si lovens korteste frist. Webinarene skal skje i regi av forslagsstiller og med Ringerike Næringsforum som teknisk arrangør. I praksis har kommunen med dette frasagt seg både ansvar og myndighet i forhold til planprosessen. Prosessen er blitt privatisert, og man kan kanskje gå så langt som å si at rådmannen har «abdisert».

Et webinar er, i motsetning til for eksempel en digital konferanse, egnet til situasjoner der en part presenterer et syn, en modell, en metode etc., og ikke er spesielt innrettet for diskusjon. I et webinar er det som regel kun en part som snakker.

Utbygger har med dette full kontroll på både presentasjon og diskusjon, og lengre fra en «bred medvirkning» er det vanskelig å komme. Dette må sies å være en udemokratisk prosess, og er langt fra det kommunestyret signaliserte da de den 21. april kunngjorde at nå skal kommunes innbyggere få si hva de mener, og kommunen skal lytte.

Vi har derfor ikke tiltro til at denne «brede medvirkningen» vil være reell. Det framstår mer som et strategisk trekk slik at utbygger (og politikere) i etterkant kan si at folket er hørt. Men folket er ikke hørt! I stedet kan det synes som om dette tjener ett bestemt formål; at utbygger skal få igjennom sin sak så raskt og smertefritt som mulig.

Vi stiller oss undrende til hva som egentlig haster i denne saken, både for utbygger og en del sentrale politikere. Er det ikke er mulig for politisk og administrativ ledelse å ta tilbake kontrollen og utsette saken, slik at det kan bli reell medvirkning? I det minste bør det kunne utsettes noen måneder, i påvente av smittesituasjonen, slik at det kanskje kan arrangeres reelle folkemøter. Slik kan kommunen også ta tilbake noe av verdigheten og ansvaret for de planer de faktisk har ansvar for. For det er ingen tvil om at ansvaret for reguleringsplaner, enten det er store byplaner, områdeplaner eller detaljplaner faktisk ligger hos kommunen. Vi sakser fra Plan- og bygningsetaten i Oslos hjemmesider:

«Vi skal finne en balanse mellom politisk visjon i kommuneplanen, privat vilje til å bygge ut, og folks ønsker for og behov i områdene de bor og ferdes i»

Tilsvarende visjon finnes ikke på Ringerike kommunes sider.

Vi vet at den private viljen til å bygge ut eksisterer, kanskje i overflod. Vi er mer usikre på den politiske visjonen, men det vi er sikre på er at folks ønsker og behov i svært liten grad blir hørt ved denne udemokratiske prosessen. Hva vil kommunens ledelse gjøre for å forsøke å rette opp dette inntrykket?

Tronrud Eiendom v/Ellen Grønlund har gjentatte ganger sagt at denne saken har hatt bred folkelig deltakelse. Hva legger man i det og hvordan er dette til å stole på, når (så vidt vi vet) det siste forslaget fra utbygger ble sendt inn til kommunen i oktober 2020? Kan kommunens ledelse forklare når og hvordan kommunen etter dette har medvirket til en bred folkelig deltakelse?

Området som ønskes utbygget står på Riksantikvarens NB-liste som «vernet kulturområde». Hvordan mener kommunen at planene om høyhus samsvarer med riksantikvarens nye områdestrategi, som nettopp sier at et slikt område må bygges ut varsomt, og ny bebyggelse skal ikke kontrastere gammel bebyggelse? Denne overordnede strategien står i grell kontrast til Snøhettas forslag. Mer om dette kommer nok i høringssvarene, men hører kommunen i det hele tatt på råd og anbefalinger det være seg fra faginstanser eller egne innbyggere? I Riksantikvarens anbefalinger rundt utbyggingen står det blant annet «Ingen bygg i den søndre halvdelen av området bør være like høye eller høyere enn pipa.»

Ringerikes innbyggere engasjerer seg i denne saken. Vår gruppe på Facebook «Motstand mot høyhus ved fossen» teller ca. 2500 medlemmer, og vi vet at mange utenom denne gruppa er enige med hovedpunktene i våre innsigelser. Og innsigelsene og spørsmålene har vært mange, både på nett og i avis, det er vel få i Hønefoss som ikke har fått med seg diskusjonen og innleggene. Hvordan vurderer kommunen at to webinarer ivaretar alles interesser, og har de eventuelt selv forslag til demokratiske forbedringer?

De fleste av oss i facebook-gruppa er i myndig og stemmefør alder. Vi utgjør nærmere 10 % av det stemmekveget våre politikere ved hvert valg prøver å sanke inn. Er det riktig av politisk ledelse i denne kommunen ignorere dette?

Noen av oss stilte i begynnelsen av april skriftlige spørsmål til politisk ledelse. Dette var spørsmål som vi mente både politikere så vel som innbyggere burde få svar på før viktige avgjørelser skulle tas. Disse er ennå ikke besvart, med henvisning til at man har 6 md. svarfrist på å svare ut et innbyggerinitiativ. Dette holder ikke juridisk. Spørsmålsstillerne stilte spørsmål som privatpersoner. Da er det forvaltningsloven som gjelder, og denne sier at henvendelser skal besvares «uten ugrunnet opphold», dvs. snarest mulig. Spørsmålsstillerne venter fremdeles på svar, etter snart 7 uker, altså lengre enn hva fristen for høringen av planen for Lloyds er satt til nå.

På bakgrunn av dette ser vi utbyggers opplegg som både udemokratisk og lite hensiktsmessig. Vi håper kommunens ledelse vil ta grep og føre prosessen inn på et demokratisk spor ved å, i det minste, utsette prosessen slik at innbyggere i Ringerike får en reel mulighet til medvirkning.

Hilsen Siri Berrefjord, Ole Tøsse, Geir Aspheim og Elin Hurum

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.