Mens det første halvår i fjor ble registrert 426 narkotikasaker i Buskerud, ble det første halvår i år registrert 227, skriver Drammens Tidende.

En nedgang tilsvarende 46,7 prosent.

Riksadvokaten på banen

Nedgangen samsvarer også med resten av politidistriktet, kan påtaleleder i Sør-Øst politidistrikt, Kjell Johan Abrahamsen, fortelle.

Om det er mindre narkotika på markedet nå enn tidligere er vanskelig å lese ut av statistikken, men stadig mindre registrert narkotikakriminalitet har det vært de siste årene forteller han.

Likevel har det vært en ekstra nedgang så langt i år.

Det er særlig én ting som har påvirket statistikken:

Riksadvokatens tydeliggjøring av hva politiet kan og ikke kan foreta seg i mindre narkotikasaker, og hvem de kan straffe for mindre narkotikakriminalitet.

Avdekket store avvik, systematiske feil og mangler

Våren 2021 konkluderte riksadvokaten med at politiets praksis med ransaking av rusbrukeres kropps- og eiendeler i mindre narkotikasaker har vært ulovlig.

Det gjaldt både gjennomgang av mobiltelefoner, ransakelse av hus og hjem og tvungen blod- eller urinprøve.

Riksadvokatens konklusjon var at slikt var uforholdsmessig.

Etter å ha gått igjennom 925 mindre narkotikasaker fra hele landet, konkluderte riksadvokaten våren 2022 med at det hadde vært store avvik og systematiske feil og mangler fra politiets side.

– Det var en vekker at det var uforholdsmessig å bruke tvangsmidler. Riksadvokaten satte ord på en utvikling som har pågått over lengre tid og som vi nok ikke har hatt tilstrekkelig bevissthet rundt. Det var derfor riktig av ham å presisere dette, sier Abrahamsen.


Ikke lenger straff for rusavhengige

Få uker etter Riksadvokatens gjennomgang av de 925 sakene, kom det i tillegg dommer fra Høyesterett hvor det ble klart at mennesker avhengig av rusmidler ikke skulle straffes for å ha narkotika til eget bruk.

Med «eget bruk» menes inntil fem gram heroin, kokain eller amfetamin.

Riksadvokaten kom igjen på banen og instruerte politiet om å ikke straffe rusavhengige. Faktisk kunne de ha inntil dobbel mengde narkotika uten at det skulle straffes med annet enn påtaleunnlatelse.

Abrahamsen mener føringene fra Riksadvokaten gagner politidistriktet ved at man kan bruke kapasitet på andre og mer prioriterte saker.

– Jeg synes riksadvokaten formulerer det veldig riktig når han sier at mindre narkotikasaker er å anse som mindre alvorlig kriminalitet. Ser man på reaksjonene vi gir, kan de sammenlignes med mindre trafikkforhold.

Blir man tatt for å kjøre i 105 i 70-sona, vanker et forenklet forelegg på 11.150 kroner.

Blir man som rusbruker tatt med inntil 2 gram kokain eller inntil 15 gram hasj, venter straff pålydende omtrent det samme – eller mindre – til fordel for den norske statskassa, riktignok som en bot.

Med mindre man er rusavhengig da. Da skal man ikke straffes.

– Men for dem som ikke er rusavhengige er det fortsatt straffbart å bruke narkotika. Det er ikke fritt fram, men det har nok funnet mer sin plass i reaksjonssystemene nå enn tidligere. En norsk offentlig utredning i forbindelse med rusreformen konkluderer med at straff har en liten påviselig effekt når det gjelder bruk av narkotika.

Interessant, mener Abrahamsen:

– For det rokker ved forstillingene vi har hatt i politiet om at straff har en effekt på bruken av narkotika. Det kan være krevende for enkelte å ta inn over seg.

– Men det er viktig å ha en kunnskapsbasert tilnærming til bruk av straff. Straff er det sterkeste virkemiddelet vi har og er vanskelig å forsvare hvor effekten av straffen er usikker, tilføyer han.

Hevder de sliter med å forstå

Riksadvokatens presisering og retningslinjer etter høyesterettsdommene har falt mange politibetjenter og politiadvokater tungt for brystet. Fagforeningen til politiet, Politiets Fellesforbund, har til NRK sagt at de opplever at retningslinjene er uklare og sier politiet nå ikke vet hva de skal gjøre.

Også fagforeningen til politiadvokatene hevder medlemmene har problemer med å tolke Riksadvokatens retningslinjer.

For påtaleleder i Sør-Øst politidistrikt, Kjell Johan Abrahamsen, har det derimot vært lett å forstå hva Riksadvokaten har presisert:

– Og det har vi lojalt forsøkt å innrette oss etter. Tallene indikerer at vi har vært flinke på å følge føringene. Man skal ikke underslå at vi har mange ildsjeler og engasjerte folk i politiet. For mange av dem – når man ikke skal bruke tvangsmidler – er det uvant å ikke lenger å få lov til å ransake verken bolig eller mobiltelefoner.

Må legge om praksisen

På spørsmål om det nå vil være vanskeligere å avdekke rusbruk, for eksempel på byen, svarer Abrahamsen som følger:

– Har man skjellig grunn til mistanke om rusbruk på for eksempel byen, vil det bli opprette straffesaker. Men hvilke verktøy kan vi bruke for å bevise bruken? Kan vi ransake hjemme hos noen, gå igjennom telefonen eller ta blodprøver? Nei, sier Riksadvokaten. Da må ta avhør eller en skånsom undersøkelse av vedkommende.

Spørsmålet Abrahamsen synes er mer interessant er om mindre fokus på rusbruk på for eksempel byen vil lede til at det ikke avdekkes bakenforliggende ledd, som for eksempel selgerleddet, som fortsatt er prioritert hos politiet.

– Svaret er at vi ikke helt vet enda. Vi må tenke på en annen måte enn hva vi gjorde tidligere. Vi må legge om praksisen, og se hva konsekvensene blir.

Ikke endringer i grove narkotikasaker

Når politiet tidligere har gått inn på en rusbrukers telefon, har det vært enklere å kunne avdekke hvem vedkommende kan ha kjøpt narkotikaen av. En slik praksis har de ifølge riksadvokaten ikke hatt lov til, selv om de likevel har gjort det.

– Nå er det skjerpede vilkår, og vi har nok ikke hatt et helt bevisst forhold på hva som har vært formålet med etterforskningen. Man har gått gjennom telefonen for å finne en selger, men det man gjør da er å etterforske en tredjeperson. I en del tilfeller vil vi framover kommer vi ikke til å gå gjennom telefoner som vi gjorde før.

– Vil det nå bli vanskeligere å ta for eksempel importøren?

– Jeg tror ikke jeg har vært borte i en eneste større narkotikasak som har begynt med en brukersak, svarer Abrahamsen og tilføyer at man ved etterforskningen av bakmannsapparatet har fokus på noe annet enn brukerleddet i gata.

– Og jeg tviler på at riksadvokatens presisering og nye retningslinjer kommer til å vanskeliggjøre det arbeidet. Det er mange ledd mellom importøren og brukeren

– Men grov narkotikakriminalitet er like prioritert nå som før, og jeg har vært i påtalemyndigheten i 20 år, tilføyer Abrahamsen.

Halvårsstatistikken viser at det første halvår i fjor ble registrert ti saker kodet som grov narkotikakriminalitet, mens det første halvår i år ble registret elleve saker.