Gå til sidens hovedinnhold

Anita hadde rett – hjelp overlevende fremfor minnesmerke! | Eva Bekkelund-Eriksen

I den politiske prestisjekampen om minnesmerket, har man knapt hørt et eneste ord om alle som fortsatt sliter, skriver Eva Bekkelund-Eriksen i dette innlegget.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

En ny undersøkelse fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress viser at mange overlevende og pårørende etter 22. juli har det tungt og trenger mer hjelp og støtte. Undersøkelsen konkluderer med at fysiske plager etter terror kan gi økt risiko for psykiske plager over tid. Den nye undersøkelsen bekrefter også at veldig mange fortsatt har det mye vanskeligere enn antatt.

Støtte til de som overlevde

Dette støtter opp under forslaget fra varaordføreren i Hole, Anita Haugland Gomnes. Da kommunen skulle ta stilling til planene om 22. juli minnesmerket ved Utøyakaia, var hun klar og tydelig i sitt budskap: «Bruk heller pengene på de unge som overlevde og deres nærmeste familie fremfor å bygge enda et minnesmerke. Mange sliter fortsatt og trenger hjelp og støtte. Samfunnet må ta bedre vare på disse menneskene».

Forslaget var ment som et signal til statlige myndigheter. Det ble møtt med taushet i kommunestyret. Flertallet stemte ivrig for minnesmerket.

Hva er egentlig viktigst?

I den politiske prestisjekampen om minnesmerket, har man knapt hørt et eneste ord om alle som fortsatt sliter. Varaordføreren i Hole er en av de få politikerne som faktisk har tatt ordet på vegne av denne gruppen og fremmet forslag som kan ivareta de som har overlevd.

Ikke for å sette grupper opp mot hverandre. Haugland Gomnes kan ikke oppfattes slik.

For oss som har fulgt denne intense og etter hvert stygt håndterte saken, oppfattes varaordførerens innspill som et forsøk på å reise et verdispørsmål til oss alle: Hva er egentlig viktigst å bruke penger på nå? Hvem og hva skal prioriteres først? Den nye undersøkelsen bekrefter og dokumenterer at hun hadde rett i å fremme et forslag som ville gitt økonomisk støtte til nettopp de som trenger det aller mest.

En halv milliard kroner

Det er satt av en halv milliard kroner til minnesmerket. Saken behandles i ekspressfart i både kommunen og hos fylkesmannen. Alt synes avgjort på forhånd av sentrale politikere og styres nå med jernhånd av Statsbygg.

Beboere går til sak. Nå er det opp til rettsapparatet og bekrefte at vi fortsatt befinner oss i en rettsstat og demokrati.

LES OGSÅ: Svært rask avgjørelse i klagesaken om minnestedet på Utøyakaia: – Stevningen er levert

Vi må tro på rettferdighet

Denne saken og flere andre, der statlige aktører er sterkt involvert, viser at prestisje er irrasjonell og uten noen form for fornuft, ryddighet eller rettferdig. Selv om en lokal politiker skriver kommentarer for å sette andre innbyggere i et dårlig lys og til tross for at en annen lokal politisk leder ikke holder det han lover, må vi hele tiden ha dette klart for oss: Ingen liker å bli dårlig behandlet. Kun noen få liker å behandle andre dårlig.

Vi må aldri gi opp, aldri gi etter. Anstendigheten vinner, til slutt.

Kommentarer til denne saken