Inntil nylig eide og drev han Braak gård på grensen mellom Hole og Ringerike.

Nå har Anders Strande (63) overdratt gården til sønnen, men er fortsatt engasjert både i den daglige driften av gården og ikke minst i utviklingen av landbruket lokalt.

Som styremedlem i Buskerud jordvernallianse føler han et ansvar for å si fra, og det gjør han sammen med styreleder i samme allianse, Hanne Bredde Vig, som har forfattet et brev til alle lokalpolitikerne om det hun mener truer framtidig matproduksjon.

– Vi skjønner at må bygges boliger, men vi mener det tas for lite hensyn til kommende generasjoner – og i et større bilde, Norges evne til å produsere mat. Matjorda er en verdifull ressurs, sier Vig.

Helgelandsmoen

Anders Strande nevner Helgelandsmoen som et godt eksempel på at boliginteresser er på kollisjonskurs med landbruket.

– Sandbyfeltet skulle aldri vært etablert, det skjedde på 70-tallet. Nå er det planer om å utvide med boligfelt sørover. Her har Hole kommune matjord i toppklasse – best i Norge, sier Strande, og viser til tall for kornproduksjon de siste 10 årene:

Gjennomsnittlig avling per dekar var på 510 kilo. Tilsvarende i Ringerike var 385 kilo, som var omtrent på landsgjennomsnittet.

– I området ved Sandbyfeltet er det vel egentlig et spørsmål om man ikke heller burde utvide det dyrkbare arealet enn å utvide boligfeltet, sier Hanne Bredde Vig, og minner om hvor lang tid det tar å opparbeide nye jordbruksområder.

– Det tar 15–20 år, dersom jorda i det hele tatt egner seg for å dyrking, sier hun.

Mistet 130 dekar

Korn- og potetbonden Anders Strande har måttet avgi til sammen 130 dekar dyrkbar mark til trase for Ringeriksbanen og ny E16, i tillegg til skogområder.

Han antar at det i byggeperioden gjennom en tiårsperiode kan dreie seg om at så mye som 250 dekar blir beslaglagt.

– Problemet er at jeg ikke får erstatningsjord, men må ta til takke med en økonomisk kompensasjon på 70 kroner pr. kvadratmeter, som på ingen måte er en god kompensasjon, sier den erfarne bonden.

– Men bane og vei skal vi ha, og infrastruktur må vi bygge. Det er det som skjer rundt knutepunktene langs banen jeg er kritisk til, sier han, og nevner Styggdalen og Prestmoen som andre eksempler.

– Det er planlagt et stort veiserviceanlegg i dette området, og jeg antar at boligbyggere vil se det som smart å utvikle noe i tillegg. Men igjen snakker vi altså om at verdifull jord vil gå tapt, sier Strande.

– Politikerne må våkne, det er de som behandler søknader fra utbyggere, sier han.

Arealer til bane og vei

Reguleringsplanen for Ringeriksbanen og ny E16 legger beslag på store arealer, både direkte og som følge av fredning – såkalt økologisk kompensasjon.

1.200 dekar fulldyrket jord blir midlertidig beslaglagt, og 550–600 dekar permanent bygd ned.

Vern som følge av økologisk kompensasjon utgjør rundt 320 dekar dyrkbar mark + 10 dekar registrert som fulldyrket.

– Her vil jeg påpeke at arealer som er vernet, ikke er permanent tapt for framtidige generasjoner, slik som tilfellet er ved nedbygging, sier konstituert avdelingsleder ved Landbrukskontoret i Ringerike og Hole, Lisa Grenlund Langebro.

– En svært liten del er omdisponert innenfor LNF-områder (Landbruks-, natur- og friluftsområder) etter dispensasjon fra jordloven, som har forbud mot å benytte dyrket og dyrkbar mark til annet enn jordbruksformål. Og det er kun i særlige tilfeller det kan gis dispensasjon, sier hun, og viser til at det også brytes ny mark.

Nydyrking

I Ringerike har det fra 2015 til 2019 blitt godkjent nydyrking av 422 dekar, men ingenting i Hole i samme periode.

– Er det stort press på bruk av dyrkbare områder?

– Mange planer bli stoppet nettopp på grunn av jordvernhensyn, sier Langebro.

– Dyrket og dyrkbar jord har et strengt vern, og det er nasjonale målsettinger om at årlig nedbygging ikke skal overskride 4.000 dekar på landsbasis. Mesteparten av arealene blir omdisponert i forbindelse med kommune- og reguleringsplaner, sier hun.

Et eget fond

Det er opprettet et fond for nydyrking som skal kompensere for tapt dyrket mark i Ringerike, Hole og Bærum. Fondet vil etter planen være aktivt fra neste år, og det vil bli lyst ut tilskuddsmidler til nydyrking.

Landbrukskontoret for Ringerike og Hole skal forvalte dette fondet for Bane NOR.