Gå til sidens hovedinnhold

Allmenn høring – et redskap i lokaldemokratiets tjeneste? | Rolf Novsett

– Hønefoss er ingen liten sliten innlandsby, men et regionalt livskraftig knutepunkt i Buskerud og et lokalt senter i Ringerike kommune, en kommune med en tilstrekkelig befolkning ca. 30.000 innbyggere.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Her har vi en rekke utdanningsinstitusjoner, et universitet og folkebibliotek, kino, Gledeshus og snart et nytt kulturbygg, primærnæringer, industri og nye teknologisk og kunnskapsbaserte næringer, handel, hoteller, turisme, kirke, frikirker, forsikringsselskaper, banker, sykehus, lokalavis, jernbane, politiske partier, idrettslag og andre frivillige kultur og friluftsorganisasjoner, fotballbaner, svømmehall, handballhall, tennishall ishockey anlegg og lokaler for de fleste idrettslige aktiviteter.

Ja – Hønefoss er en livskraftig by med en oppegående politikk og en profesjonell forvaltning.

Sluttbehandling

Men nå står vi overfor en sak «Lloyds marked» som skal opp til politisk «sluttbehandling». En sak som minner oss om at «fremtiden kommer av seg selv, men ikke utviklingen».

Her tenker jeg da på den utviklingen som handler om at vi har et mentalt bilde på samfunnet som svarer til det faktiske samfunnet vi lever i hver dag. Det styringssystemet som fungerer i dagens situasjon og hvordan demokratiet blir ivaretatt i denne forbindelse.

Detaljregulering av et planområde

«Lloyds marked» handler om detaljregulering av et planområde som er regulert og i samsvar med kommuneplanens arealdel. Området ligger inntil Hønefossen ovenfor bybrua.

Her er det foreslått å bygge et 14 etasjer høgt «signalbygg» beregnet for forretning, tjenesteyting og kontorer.

Formannskapets strategi og planutvalg i Ringerike kommune vedtok i april 2021 med bakgrunn i rådmannens innstilling å legge saken ut på høring og offentlig ettersyn. Med bakgrunn i forslag fra venstre i HMA-utvalget påla formannskapet Tronrud Eiendom å tilrettelegge for bred medvirkning og dialog med allmennheten i høringsperioden. Fristen for høringen gikk ut 31.august 2021.

Hva innebærer en høring

I dette innlegget er jeg opptatt hva innebærer en høring sett med allmennhetens øyne? Hva er det forutsatt at allmennheten skal bidra med?

I vedtaket i formannskapet er det vist til de paragrafene i plan- og bygningsloven som gjelder for «høring og offentlig ettersyn». Rettigheten «høring» gjelder dem som blir berørt av forslaget, mens formannskapet etterlyser «bred medvirkning og dialog med allmennheten i høringsperioden».

Utbygger har fått ansvar for å tilrettelegge «medvirkning og dialog med allmennheten». Dette kan ha skapt en del forvirring om både om hvem som har ansvaret og hvem som har rettigheter knyttet til høringen. Riktignok er det vist til at høringsuttalelsene skal gå til kommunen. Men hvem har rett til å framsette innsigelser og forslag til den planen som er lagt fram? Allmennheten eller de som er berørt?

Aktuelt med et romslig syn

I denne saken kan det være aktuelt med et romslig syn på hvem saken angår. Kommunen melder at det er kommet inn 118 høringsuttalelser. Det gjenstår å se hvor mange av disse som blir formeldt akseptert.

Vi liker å tenke at de politikerne vi har valgt til våre ombud er fornuftige mennesker, en av oss, som tar beslutninger til beste for oss ut fra fakta de kjenner og får kjennskap til.

Vi liker demokratiet slik vi har det. Har ingen ønsker om et folkeavstemningsdemokrati som i Sveits. Men vi er noe usikre og er kanskje ikke helt innforstått med hvordan det lokaldemokratiske styringssystemet fungerer i dag i Hønefoss.

Men vi har ennå ikke mistet tilliten til flertallsdemokratiet og politikernes evne til å utøve sitt politiske skjønn på en forsvarlig og rettferdig måte.

Samspill mellom utbygger og kommunen

Vi stiller oss imidlertid noe spørrende når en sak som har versert i samspill mellom utbygger og kommunen i seks år nå skal legges ut på «høring og offentlig ettersyn» uten noen form for styring av hva allmennheten kan bidra med.

At «offentlig ettersyn» i sluttfasen i behandling av prosjektet får anledning til en siste kvalitetssikring er fint, men høring uten noen form for veiledning ut over henvisning til plan- og bygningsloven, det gjør oss noe usikre.

Hva skal vi legge til grunn – gjennomgang av fakta eller hva er vår egen magefølelse?

Politikere som er tilstrekkelig informert

I min gjennomgang har jeg vært opptatt av at politikerne er tilstrekkelig informert, har mottatt relevant informasjon og pålitelig informasjon. Vi bør kunne forutsette at så lenge politikerne ikke har gitt noen føringer, så er de fornøyde med det de allerede har mottatt.

Men det sniker seg inn en tvil om de har full kontroll når de avviser å inngå noen dialog med innbyggerne underveis i høringen.

Hadde de vært sikre i sin sak eller vært åpne for påvirkning gjennom en dialog, så hadde det vært OK. Men det å avvise en dialog skaper tvil både om politikerne er sikre i sin sak og om de egentlig ønsker noen påvirkning og reell innflytelse gjennom en høring.

Har de forståelse for hva deres ombudsrolle egentlig innebærer, og hvor viktig det er at de spiller denne rollen med tanke på å styrke seg overfor det påtrykket de utsettes for, fra investorer og utbyggere? Det er gjennom dialogen de kan hente styrke til en forsvarlig og rettferdig behandling.

Faktal eller følelser?

Hva skal vi så legge til grunn for våre forslag og innsigelser – fakta eller følelser? Når det gjelder fakta så er det stor usikkerhet knyttet til FRE16 (felles utbygging av vei og bane), veksten i befolkningen og om det er et reelt behov for det Tronrud Eiendom vil bygge. Hvilke gevinster representerer prosjektet i den helhetlige modernisering av Hønefoss.

Det er videre et spørsmål om forslagsstilleren har greid å skape et mentalt fremtidsbilde i hodene våre som kan utløse en samfunnsbyggende vilje og kraft «med hjerte for byen».

Byutvikling i Hønefoss har i lang tid blitt basert på byens egne organiske forutsetninger, arealer, investorer og kultur. Hva skjer når den fremtidige utviklingen av byen ikke lenger er basert på folks arbeid og realkapital, men på investeringskapital og en storindustriell utvikling.

Et systemskifte

Vi står overfor et systemskifte. Den liberale konservative politikken i kompani med den sosial demokratiske politikken er i endring. Politikerne er i ferd med å kaste loss. Nyliberalismen og markedsteknokratiet suser inn. Kultur, tradisjon og samfunnskontrakten til individene, bedriftene, pressen og institusjonene hører nå fortrinnsvis hjemme i retorikken. Pengegaloppen er den realiteten vi alle står overfor.

Det er bare å lære seg hvordan det nye styringssystemet fungerer. Men også spørre oss om den individuelle og institusjonelle friheten er sluppet for langt? Nei, hørte jeg som svar!

Jo, mener jeg! Det er tid for å mine om at vi alle er en del av et fellesskap. Utfordringen er å kunne komme frem til et system for videre utvikling av samfunnet som binder oss sammen. Utvikle limet kulturen i samfunnet vårt. Det samfunnet der vi alle kan se gevinster ved det som skjer både gjennom arbeid og kapital. Og der de som faller utenfor også er med når gevinster skal deles. Men dette er jo dagens modell vil et flertall kunne si. Ja, da er vel alt bra da! Vi lever i et flertallsdemokrati.

Ubalanse i samhandlingen

Men kan hende vil vi ved nærmere ettertanke oppdage at det er en ubalanse i samhandlingssystemet mellom politikk, kultur, økonomi og presse. Og tilsvarende mellom stat og kommune. En manglende likevekt som er helt avgjørende hvis samhandling skal bli mer jevnbyrdig og reelt føre oss dit vi vil.

Da gjenstår det bare å se - høring er demokrati i praksis, men i denne saken gjenstår å se om høringen kan ses som et redskap i utviklingen av lokaldemokratiet eller en høring i markedsaktørenes tjeneste?

Kommentarer til denne saken