Richard Løvehjerte, Jeanne D’Arc, William II av England, Edvard II, Antonius, John Eleanor Rykener, Magnus Eriksson, Oscar Wilde og Sapfo har alle noe til felles. De er en liten gruppe av historiske individer som har noe skeivt ved seg.

Enten ved at de er blitt omtalt som skeive i sin samtid, eller etter sin død, eller ved at deres livsfortellinger gir innblikk i hvordan det var å være skeiv i deres levetid.

Blant disse skeive individene gjemmer det seg en kvinne som gikk i mannsklær, en gutt som var høyt elsket av en keiser, en mann som innrømmet at han syntes menn kunne være vakre, og mange, mange andre liv.

Måtte skape sin egen identitet


For de fleste av disse, som for mange skeive i dag, var det ingen som kunne fortelle dem hvordan det var og hvordan det er å være skeiv. Og hva som skal til for å være skeiv.

Så de måtte skape sin egen identitet, hvor de balanserte hva samfunnet rundt dem forventet og hva de selv ønsket. Dette er til forskjell fra den verden vi lever i. Vi har tilgang til historiene om disse menneskene, og til historiene til mange andre. Det gir oss et grunnlag for å tenke tilbake på hvordan det har vært å være skeiv gjennom tidene, og hvordan det er å være skeiv nå.

Disse livsfortellingene gir oss også innblikk i hva samfunn til forskjellige tider har syntes var greit, og hvordan fordommer har fått vokse frem.

Skeive har eksistert til alle tider


Samtidig kan disse livshistoriene, og fortellingene om motstanden og fordømmelsen noen av disse møtte, være gode grunnlag for å bli kjent med en del av historien vi kanskje ikke alltid snakker mye om – de skeives historie.

Og gjennom det gi dagens skeive en bedre forståelse av at skeive har eksistert til alle tider. Gjennom en slik forståelse kan vi som skeive individer bli tryggere på oss selv, og finne historiske forbilder og rollemodeller som kan bidra til å legge grunnlaget for et sunt og godt liv.

I en tid hvor skeive fremdeles, ifølge nyere forskning fra Universitetet i Bergen og Statistisk sentralbyrå, strever mer enn streite med livet, så kan kjennskap til skeive liv i fortiden være med på å gi både skeive og ikke skeive en bedre forståelse for skeive liv gjennom tidene.

Kjennskap til historien er ikke nok


Men kjennskap til skeiv historie er ikke nok. Selv om det norske samfunnet er gjennomsyret av historie, er det ikke historieboka som er førende for hvordan samfunnet oppfatter fortiden. Det er det populærkulturen som er.

Filmer som Birkebeinerne og Kingdom of Heaven, og TV-serier som Vikings og Game of Thrones er nok mye mer lavterskel formidling av historie og historisk inspirerte narrativer enn det å lese den nyeste studien av middelalderen eller lignende.

Til tross for at jeg som historiker tenker at historie er viktig, og gjerne vil at alle skal lese det historikere skriver – så er jeg fullt og helt innforstått med at jeg skal jobbe lenge og hardt for å bli en like god formidler av fortiden, som en hvilken som helst «historisk» TV-serie.

Populærkulturen påvirker mest


Derfor vil jeg påstå at skeiv representasjonen i populærkulturen er vel så viktig som kjennskap til skeiv historie – fordi skeive karakterer og fortellinger i populærkulturen har gjennomslagskraft i nåtiden, og påvirker publikum bevisst og ubevisst i vår samtid.

Dermed bidrar denne representasjonen til å trygge skeive, både i og utenfor skapet, samtidig som det kan være et viktig element i holdningsendringer i samfunnet mer generelt.

Kanskje kan skeiv historie, og mer skeiv representasjon i historiske filmer og populær kultur være med på å styrke oppfattelsen om at det å være skeiv er, og har alltid vært, naturlig.

Da kan denne kunnskapen være en bitte liten brikke i et større arbeid for å håndtere og adressere det faktum at skeive fremdeles er gjennomgående mer utsatt for diskriminering, trakassering, trusler om vold og mobbing i ulike stadier i livet enn ikke skeive i det norske samfunnet.