«Ha nok olje til lampene deres slik at lyset holder lenge,» står det om i bibelteksten Matt 25, 1–13. Det er nemlig de som har nok vann, mat og brensel som får være med på festen. Det er de som har et lager, som har vært kloke. De som ikke har tatt med seg nok, eller spart nok, de er ukloke. De må stå utenfor. De får ikke være med på festen.

Sånn er det. Slik fungerer det i hele verden, også her i Hønefoss.

Vær våken!

Vær beredt, våk, og ha nok olje til lampene deres – det er det jeg får ut av søndagens bibeltekst. Det jeg ikke forstår er hvorfor ikke brudepikene som hadde med ekstra olje, ikke kunne dele med de som ikke hadde nok. De som ikke hadde olje til lampene da brudgommen kom og det var fest, møtte stengt dør da de kom fram. Det er forskjell på oss folk.

Det er de av oss som har arvet et lager av nok mat og brensel til flere måneder. Vi har hatt en trygg barndom, ressurssterke voksne rundt som har fulgt oss opp på skole, fritidsaktiviteter og da vi skulle kjøpe vår første bolig. Vi har voksne som passer barna våre, når ikke vi selv har tid. Eller når vi trenger «tid for å pleie forholdet» eller «få kontakt med meg selv igjen». Vi trenger ikke å spare så mye for å kunne være med på festen.

Så har vi de av oss som ikke har arvet et lager med det vi trenger, men fått i pose og sekk av alt det vi skulle vært foruten. Vi har fått overgrep, vold og omsorgssvikt. Vi har vært redde og triste uten å få trøst. Vi har tatt ansvar for de rundt oss, og utslettet oss selv. Sekken en for full av det vi ikke skulle hatt. Det vil kreve for mye tenke at vi er verdt nok til å dra på festen i det hele tatt.

Minus fra starten

Det er de av oss som ikke har arvet noe, men er født inn i gjeld, med minus på konto fra start. Vi har ikke noe sekk, fordi ingen tenker at vi er verdt å ha det. Vi har flyktet fra hjemlandet, de tok fra oss sekken, klærne og det vi hadde av mat. Vi fryser i hjel på grensene. Ingen sekk = ingen verdi. Vi kan ikke spare, for vi er ingen. Vi får ikke en gang en invitasjon til å bli med på festen.

Det er uklokt å ikke spare til hardere tider, for da får du ikke være med på festen. Men jeg syns det er mer uklokt å ikke dele av de to-tre fulle sekkene vi andre sitter med.

Kanskje oljen til lyset kan handle om at vi som har nok olje, må bruke den til å se. Se de fattige rundt deg, og utjevn forskjellene mellom dere. Noen trenger å få rydda bort det vonde, for å få plass til gode ting i sekken sin, og noen trenger å dele, slik at andre kan få en sekk å kunne spare i. Da kan alle bli med på festen.