Gå til sidens hovedinnhold

22. juli - 10 år har gått | Kristian Tveter

– 10 år har gått. Smerten i sinnet er der, ikke mindre, heller mer.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg var ikke der, er glad for det. Jeg vet hvor jeg var den dagen og hvordan jeg reagerte da det gikk opp for meg hva som skjedde. En grusom gjerning, av det jævligste slag utført av en høyreekstrem fanatisk kaldt beregnede mann.

Så mye terror gjort av en mann. For å få det til må det nitid planlegging til, ikke bare en gang, men flere ganger, finpusses gang på gang. Ingen sinnsforstyret person ville kunne klare det.

Knute i mellomgulvet

Jeg skal ikke spørre hvor du var da det skjedde. Du som leser får tenke gjennom det, hvor du var fysisk, hvordan din oppfatning av hva som skjedde og din holdning til det etterpå. Jeg har nok med min knute i mellomgulvet, mine tanker og mine holdninger til det høyreekstreme. Det skjedde igjen i Bærum, angrepet på en moske. Det kommer til å skje igjen og sannsynlig igjen og igjen.

Det kommer til å skje igjen. Det er langt flere enn einstøingene på gutterommet som framelsker disse ekstreme holdningene som fører til slike handlinger. Mye skjer i dagslys uten at vi tenker over det. Også våre holdninger, avgjørelser og våre meddelelser er med på legaliseringen.

Vår makelighet, våre liberale holdninger. Flertallet av oss inntar en likegyldig holdning med «hva kan jeg gjøre»-tankegang.

Farlige holdninger

Det er forferdelig farlig holdning. Det gir et stort spillerom for de høyreekstreme. De albuer seg fram i samfunnet og blir synlige i vår hverdag. Deres utspill og holdninger smitter oss som en pandemi.

Den høyreekstreme pandemien sprer seg, symptomene blir mer og mer synlige, oftere og oftere. Hatmeldinger, sjikanering og trusler blir mer og mer åpenlyst; mot innvandrere med mørkere hud, religiøse grupper, LHBT/skeive, kvinnefrigjøring og politiske motstandere.

I det senere har også en del kunstnere fått merke hat og trusler. Sånt skaper frykt, sånt får mennesker til å ligge lavt.

Hva mener du?

En blir mentalt bakbundet. Enten det er einstøinger med tastatur, nasjonalister og nynazisters grupper og organisasjoner som sprer hatet og frykten blir det mer synlig og voldelig. Det var, og er det fremdeles folk som mener Breivik og Mannhaus gjorde det riktige, men gikk for langt. Hva mener du?

Nasjonalister og nynazisters grupper og organisasjonerer mer synlige og sprer frykt, truer med vold samt bedriver våpen og kamptrening.

Geriljatrening, særlig bygeriljatrening er viktig. Snikskyting, skyting på lengre avstand. Skyting i nærkamp. Nærkamp med kniver og all verdens slagvåpen.

Sår som aldri gror

De lærer hvordan de skal framprovosere vold, så det ser ut som om det er motstandere/tilskuere som starter volden. Det er ingen lek for dem, det er blodig alvor også for oss. Dette skjer i land etter land, i Russland og flere av de tidligere Sovjetstater, i Europa og i USA. Væpnede aksjoner og mord blir det mer og mer av. Vi i Norge har merket det. Vi har fått sår som aldri gror.

Det høyreekstreme ligger latent i dem som oftest ønsker minst forandring i det politiske landskap, de som hegner om det bestående og helst perfeksjonere det.

Høyreekstremismen gror

Det er hos de konservative, og kristenkonservative høyreekstremismen gror. Den blir ultrakonservativ hvor målet helliger midlene. Trusler og vold legitimeres for å oppnå den idealstat det drømmes om.

Den kapitalistiske virksomhet er stort sett det som tillates av forandring hos nasjonalister og høyreekstreme. Kapitalismens har ingen annen agenda enn å tjene enda mer penger.

Det ultrakonservative/høyreekstreme styresett i – Europa, USA og andre land som for eksempel Russland som ønskes er et hvitt herredømme, arisk med kristenkonservative lover og regler.

Et drømmeland

Et slags forfedrenes land. Egentlig et land som aldri har vært til. Et drømmeland – som det Europa Hitler drømte om og nesten fikk til. Og på bekostning av Jøder, Rombefolkning, handikappede, fysisk eller psykisk, samt politiske motstander da i hovedsak jødebolsjevikene (kommunistene i Europa).

Vi skal heller ikke her glemme de allierte soldatene og motstandsfolk som mistet livet eller de som ble skadet og ødelagt for resten av sitt liv.

Vi må våkne

Vi må våkne opp, ta det innover oss at det som hendte 22. juli 2011 ikke er løst, ikke behandlet, sårene er åpne og betente. Ingen har turt eller villet sette i gang den egentlige debatten om våre holdninger til det høyreekstreme, til nazismen i særdeleshet. Det er en byll og en pest som vokser i Norge, i Europa, i USA, i verden.

Denne troen på å være seg selv nok, sitte på vår egen tue har snikt seg inn i oss som om resten av verden ikke angår oss. Norge for nordmenn.

Vi glemmer at det alltid har kommet et tilsig av mennesker med annen kultur og noen av dem med annen hudfarge. Vi bor ikke på en øy langt fra sivilisasjonen.

10 år har gått

10 år har gått siden bomben gikk av ved regjeringsbygget i Oslo og massakren på Utøya, AUFs sommerleir.

Det var ikke noe som tilfeldig ble rammet av en sinnslidende person, men av en som med fullt overlegg og overbevisning ville ramme Norges demokrati i hjertet, ramme og skade sosialdemokratiet.

Det er en politisk filosofisk retning som vil gi innbyggerne like muligheter til utdanning, jobb og innkomme samt være inkluderende overfor alle uansett politisk ståsted, religion, legning og hudfarge. Dette er for drøyt for de høyreekstreme. De vil det til livs. Hvis de ikke kan skremme oss med trusler tyr de til vold og drap. Hvem blir de neste de vil til livs?

Kommentarer til denne saken