Varebilen kjørte over et jorde og inn på en humpete vei.

De tok av til venstre og havna på østsiden av flyplassen. Plutselig stoppet bilen.

- Hva skjer, hikstet Charlotte.

De foran sveivet ned ruta, og de hørte en fæl lyd. De hørte snakking utafor. Ludmila rotet med noen papirer.

Så startet bilen, og de kjørte videre.

Litt senere stoppet bilen.

Dørene ble slått opp, og de ble dyttet ut. De ble kneblet og dratt med inn i en lagerbygning. De ble slengt inn i veggen. Charlotte begynte å grine.

Det kom en fyr med svart hår og sleik. Han hadde en pistol i venstre lomme.

- Har dere informasjonen? spurte han.

Oldisen gikk og hentet to esker fra varebilen.

Andreas hadde klart å få løs hendene fra tauet han var bundet med. De satt ikke så langt fra utgangen, så Andreas tok sats og løp mot utgangen.

Dimitri løp etter han ut på rullebanen. Han skulle akkurat til å trekke frem pistolen og skyte han da en Boing 747 med påskriften Korean-Airlines kom til syne foran dem. Andreas hadde ingen plan om hvordan skulle klare å komme seg vekk. Han kastet seg ned og ventet på å dø. Flyet kom mot dem i en fart på 200 km/t.

Flyet tok av over Andreas, og han ble slengt bortover asfalten.

Forhjulet på flyet traff Dimitri rett i ansiktet. Han lå livløs på bakken.

Andreas prøvde forgjeves å komme seg opp på bena. Imens hadde Mira, Charlotte og Thomas blitt dratt med gjennom et kontrollrom og inn i et kott. Det var mørkt.

Charlotte hadde sluttet å grine. Mira hikstet engstelig. De hørte snakking utenfor døra.

Thomas blødde fra munnen fordi de hadde strammet tauet altfor hardt.

Det var ikke noe de kunne gjøre nå. De fikk bare vente og håpe at Andreas skulle klare det.

Andreas dro seg framover for og få hjelp. Smerten boret seg gjennom han.

Han trodde ikke at han skulle klare det. Blodet rant fra brystet hans.

Han klarte å reise seg og gikk haltende mot sikkerthetskontrollen...

Mira hadde hørt en god del av det Ludmila og mennene snakket om. Det var Island som hadde et komplott for å svekke andre land så de kunne tjene opp penger igjen. Mira lurte på hvordan de hadde råd til det avanserte datasystemet hvis de ikke hadde penger. Charlotte begyne å grine igjen..

Plutselig kom Ludmila og de andre inn.

- HOLD KJEFT! ropte den ene av dem og sparket Charlotte i ansiktet. Hun skrek og svimte av...