- Jag ar Ludmila og jag skal sete sprøyte pa dai. Ike var red du shjenner bare et lite stieck.

Thomas ble med ludmila inn i et hvitt rom fullt av bilder og skumle apparater. Hun ba ham om å sette seg i en hvit stol. Ludmila snakket til ham med en svak stemme, men Thomas hørte bare susing. Han følte seg svimmel og omtåket, og etter noen sekunder ble alt svart for han også!

Mira og Thomas våknet i et rom som lignet et lager. De så seg rundt og skjønte at de var i en varebil! Plutselig stoppet bilen. Mira og Thomas hørte to mørke mannestemmer. De sa:

- Vi gikk tom for bensin.

- De vet for mye, det er best vi kvitter oss med dem!

Mobiltelefonen

Mennene forlot bilen og begynte å løpe mot en bensinstasjon. Mira begynte å gråte og Thomas ga henne en stor klem. Mira kjente mobilen i lomma, og ble utrolig lettet. Hun tastet nummeret til moren. Ingen tok telefonen! Så ble mobilen svart! Hun brast i tårer. Da sa Thomas:

- Kan vi ikke heller bruke mobilen min?!

Hun stoppet å gråte, hun kastet et irritert blikk opp mot Thomas. Han smilte litt uskyldig og ga mobilen til Mira. Mira kom på at hun kunne ringe Andreas. Hun ringte så fort hun kunne, og sa panisk:

- Du må hjelpe meg og Thomas!

- Vi er kidnappet av to menn!

Mira så ut vinduet.

- Varebilen er rød og den står utenfor en forlatt låve!

- Jeg kommer så fort jeg kan, sa Andreas.

Så alt

Mira holdt på å legge på, men da ropte Andreas inn i telefonen:

- Forresten, er moren og faren din dopet ned og det ble dere også i sta!

- Jeg så alt som skjedde gjennom et vindu på sykehuset.

Nå ble Mira enda reddere, og fortalte alt Andreas hadde sagt til Thomas. De byttet på å sove om hverandre. Den ene sov, mens den andre så etter om mennene kom tilbake. Plutselig hørte Mira og Thomas noen som banket på døra bak på bilen. Mira trodde det var mennene, så hun gjemte seg bak en eske. Så hørte de Andreas rope:

- Mira og Thomas, jeg skal få dere ut herfra!

Mira ble utrolig glad. Og hun svarte:

- Andreas! Det står en øks borte ved låven. Bruk den!

Han kom fort tilbake med øksa, og begynte å slå hull på døra:

- Kanskje du skal prøve håndtaket?

- Ja, det var kanskje lurt.

Andreas fikk opp døra med en gang. Mira kastet seg rundt halsen på ham, og han gav henne verdens beste kyss. Men da sa Thomas:

- Hallo nå må vi fokusere her. Vi er kidnappet av to store menn, assa!

Han så oppgitt på Andreas og Mira.

- Jada!

Sa de i kor og smilte lurt mot hverandre. De løp så fort de kunne til nærmeste bussholdeplass. Og de rakk akkurat bussen. Da de kom frem til sykehuset løp de mot døra. Og der stod Ludmila, og hun sa:

- Dzere ike kome in. Mohahaha!!!!

Hun hadde en slags russisk aksent.