Hun løp, løp vekk! Forundret så hun Andreas komme mot henne.

- Andreas! ropte hun, - Det er en farlig mann der som heter John, og ..

- Jeg vet, Mira, sa Andreas, det er derfor jeg kommer.

Hun, som i et øyeblikk hadde trodd at han hadde kommet for å redde henne, og så løp han bare rett forbi!

Inn i Fiat'en

I det samme kom faren hennes kjørende mot henne i den røde Fiat'en. Hun stupte inn i bilen. Men hvorfor var han her? Pappaen hennes bodde jo på andre siden av fjorden, og det gjorde Andreas også. Men hun husket at han var på besøk hos bestemoren sin.

Andpustent fortalte hun faren om det som hadde skjedd.

Han tok opp mobilen og ringte politiet mens han kjørte videre.

Han bråstoppet da han oppdaget en skikkelse som lå på fortauet med ansiktet ned i den snøvåte asfalten. - Andreas! ropte Mira fortvilet.

Far fikk liv i den bevisstløse Andreas. I det samme øyeblikk dukket politi og ambulanse opp, med blinkende blålys.

Andreas var ennå litt omtåket, men fortalte hva som hadde skjedd, og at Charlotte var borte.

En politimann sa noe i walkie talkie'n. Over hodene på dem kom et helikopter flappende inn for å hjelpe til å finne John og Charlotte. John ble tatt igjen etter kort tid. Han sto i lysstrålen fra helikopteret med armene i været. Ved siden av ham på bakken lå Charlotte. Han stod der og ventet til politifolkene kom, og overga seg straks. Mira, faren og Andreas hjalp Charlotte opp.

Mens dette pågikk, fortalte faren Mira at han egentlig kom for å fortelle at Nora, halvsøsteren til Mira og Thomas, var blitt syk av svineinfluensa. De fortet seg hjem, og fikk forklart situasjonene til mor. Mira ville bare sove, men et lite pip fra mobilen vekte henne. En ny melding. Den var fra Andreas. Det sto:

- Hei, jeg har slått opp med Charlotte.

Meldingen

Mira leste igjennom meldingen tusen ganger - minst! Det tikket inn en melding til. Den var også fra Andreas:

- Kan jeg få en ny sjanse? Hun følte seg helt forvirret.

Mira gikk ned på kjøkkenet. Faren og mor satt ved bordet. Da Mira kom inn, sluttet de å snakke.

- Hei, Hva snakker dere om? spurte Mira.

- Vi snakker om at det er merkelig at strømmen kommer og går som den vil. Håper de finner ut hva som er feil, sa far.

- Gå opp og vekk Thomas, vi skal på sykehuset og vaksinere oss, sa mor. Mira gikk opp trappen og ropte:

- Thomas! Du må komme ned!

- Hvorfor det? gryntet Thomas.

- Bare kom! Vi må dra til sykehuset for å vaksinere oss. Nå! svarte Mira.

Helsesøsteren sa at de kunne ta vaksinen, men de måtte vente. Mira og Thomas foretrakk å vente ute. Der var det et lite snølag, og Mira bøyde seg for å lage en snøball, tiltenkt broren.

Regnskap

Da oppdaget hun en stor konvolutt under snøen. Hun åpnet den, og to ark datt ut.

På det ene var det en tabell med en strek som gikk vannrett, før den plutselig gikk kraftig ned. Det stod: "REGNSKAP OVER STRØM BRUKT I EUROPA 2009". På det andre stod det noe om at Europa ikke hadde brukt nok penger på vaksiner.

- Selvfølgelig! sa Thomas triumferende, de har sikkert ikke råd til vaksiner så de må kutte strømmen! Tenk om nerdebroren hennes hadde rett?

Mor avbrøt tankene deres, og sa at nå var de først i køen. En ung dame med blondt hår tok i mot dem. Moren satte seg, og bretta opp ermet, og sprøyta ble satt på et blunk.

Mira hadde sprøyteskrekk, men hun visste at hun måtte. Måtte for Nora skyld. Hun kjente et lite stikk, og alt ble svart.