- Vi kan ikke treffes mer.

Mira kjenner tårene presser på. Hun løper, men Andreas tar henne igjen.

- Jeg elsker deg, sier hun. Andreas klemmer henne inntil seg. Mira får ikke fram et ord. Hun har forestilt seg at Andreas har likt henne mer enn som venn! Han ser på Mira.

- Jeg er så lei meg!

Så hører hun bak seg: - Det er Charlotte! Igjen presser tårene på.

- Vi kan vel være venner, spør Andreas.

Mira vet ikke hva hun skal svare. Egentlig vil hun jo det. Hvis Andreas tar med seg Charlotte bort til henne så må de late som om de er venner.

Pip-pip! Mira leser meldingen: Henter deg om tre minutter. Klem! Mamma.

Mira ser på Andreas med tårer i øynene.

- Det var mamma, blir hentet nå. Så løper hun mot bilen og setter seg inn.

- Hva gråter du for, jenta mi?

Mira svarer ikke. Når de kommer hjem, løper hun opp på rommet, legger seg i senga og lar tårene strømme. Om en stund roper moren at maten er klar. Mira er ikke sulten, men går ned likevel. Ring ring! Lyden skjærer i ørene og navnet til Andreas fyller skjermen. Mira legger på og sier det var en selger. Hun får ikke ned en matbit. Telefonen ringer igjen, men Mira tar den ikke. Moren spør hvorfor. Mira orker ikke lyve mer, og forteller alt.

Da hun kommer opp på rommet sitt, sitter Tomas på sengen hennes. Hun setter seg ved siden av ham. Han ser på Mira:

- Og jeg som trodde Andreas var så grei!

Mira må nesten le. Han bryr seg faktisk om henne.

Telefonen ringer på nytt. Det er Andreas igjen og Mira vil legge på. Men Tomas sier hun bør ta den.

Hun hører Andreas si hei. Mira sier hei hun også. Så følger en laaaaang stillhet. Andreas bryter den til slutt:

- Jeg visste ikke at du likte meg. Kan vi fortsatt være venner?

Mira vet ikke hva hun skal svare.

Senere spør mamma om hun kan stikke bort på butikken og kjøpe brus. Men utenfor ser hun Andreas og ei jente. Hun kan gjette hvem det er: CHARLOTTE!! Mira går motsatt vei.

Om kvelden vil hun bare sovne og ikke tenke på alt som har skjedd.

Pip-pip! Ny melding. Fra Andreas: Jeg så deg ved butikken. Mira gidder ikke svare og setter mobilen på lydløs.

Neste morgen har hun fått to meldinger. En er fra pappa, som ønsker god natt og er glad i jenta si. Mira angrer på at hun satte mobilen på lydløs. Den neste er fra Charlotte. Å nei! Mira hadde nesten glemt gårsdagen!

- Vil du bli med meg og Andreas på kino og se This Is It?

Mira vil ikke på kino med Charlotte og langt mindre Andreas. Hun svarer ikke.

Mor kommer bort, legger en trøstende arm rundt henne og foreslår at de skal gå på kino. Hun vil gjerne se Michael Jacksons This Is It! Mira vet ikke hva hun skal svare, for hun vil ikke såre moren. Men hun vil ikke gå på samme kino som Andreas og Charlotte. Det virker som om moren leser tankene hennes.

- Vi kan jo godt se Fame, da!

Det kjennes som om 100 kilo er løftet fra Miras skuldre

Men først vil hun ut en tur, og går til elva. Der møter hun en mann som spør om veien til skolen, og Mira forklarer. Så spør han om telefonnummeret hennes, så han kan ringe hvis han ikke finner veien. Mira skriver det ned på en lapp.

Etter en stund tikker det inn en melding: Hei søta. Jeg kan se deg, ser du meg? Din venn John.

Mira kan ikke se noen og kjenner ingen som heter John. Det må være en som har sendt melding til feil telefon.

Men da hun er nesten hjemme hører Mira ei jente skrike. Så ser hun rett inn i ansiktet til mannen hun ga telefonnummeret til, og skjønner at hun har truffet en som ikke vil henne vel.