Et mørkebrunt hus med et gammelt særpreg skuer over et snødekt Hønefoss.

Snøen knaser idet vi går opp trappen og ringer på døren. Her bor Leonard, og huset er ifølge ham selv hjemsøkt av gjenferd.

- Det begynte da jeg var liten. Jeg pleide ikke å få sove til langt ut på natt på grunn av lyder, sier Leonard med en lav stemme. Han har hørt lyder så lenge han kan huske. Innimellom mener han også å hatt besøk av skikkelser som ikke skulle vært der.

- Jeg har sett skikkelser i øyekroken. Dette er skikkelser som viser seg at ikke finnes, forteller han.

Barneskrik

Det har vært tuslende skritt fra overetasjen om natten, eller hard banking på veggene.

- Broren min er mest plaget av bråket. Det er banking og skritt, og på det aller verste har han hørt barneskrik.

Det er ikke bare ungdommene som har opplevd disse fenomenene. Foreldrene har også hørt skritt og bråk fra overetasjen, skal vi tro Leonard.

- Foreldrene mine har fortalt meg at de har sittet i første etasje etter at jeg og broren min har lagt oss og hørt barneskritt tassende over gulvet. Når de har gått opp for å sjekke, ligger vi der og sover.

Han forteller også at han har hørt romstering fra rommet over soverommet hans langt ut på natt.

- Kusinen min satt ofte barnevakt for broren min og meg da vi var mindre. Da kunne hun våkne flere ganger om natta av at noe kastet seg ned i senga. Hele senga ristet, grøsser han.

Vi har med oss medium og klarsynte Wenche Tømmervik (44), som gladelig vil hjelpe Leonard å rense ut disse energiene. Hun merker ting med en gang hun går inn døra.

- Jeg får med en gang inn ordet «farmor» mens jeg går opp trappen her, sier hun.

- Hvem sin farmor det er , vet jeg ikke. Det er en litt fnisete gammel dame. Hun har litt tung pust, og jeg mistenker at hun er ganske dement, forteller hun.

- Jeg føler også at det er en mann tilstede. Jeg merker det på skuldrene, de blir litt tyngre. Den eldre mannen var veldig lokalkjent og glad i stedet. Han kjente naboer, og visste hvem alle var. Han var også en som mange kjente til, forklarer hun.

- Han er den mest døgnville her, mens damen er livligst om morgenen, sier hun til Leonard, som konsentrerer på ansiktet til den klarsynte.

Hun spør høflig om hun får lov til å begynne å rense. Med et ja fra Leonard, begynner hun å lage sirkulære bevegelser i lufta med høyrehånden. Hun går rolig opp trappen til andre etasje, og titter seg litt rundt.

- Er det her det har vært romstering, spør hun.

- Ja, her, svarer Leonard og peker på et området der et salongbord står omtrent midt på gulvet. Hun går bort til salongbordet, og ber oss om å legge hendene forsiktig på bordet, og lager en gjentagende sirkelbevegelse midt på bordet, og konsentrerer seg.

- Kan dere plassere hendene på bordet? spør hun.

- Snurr til høyre, kom igjen, messer hun med lav og intens stemme. Vi står rundt bordet med hendene hvilende på det, mens mediumet samler energiene i en ring, og prøver å få kontakt med en annen type energi, nemlig det paranormale. Dette er en av de gjenstandene som har levd sitt eget liv i huset. Bordet lager et lite rykk, og messingen blir mer intens. Før vi vet ordet av det, glir bordet enda litt mer, før det stopper helt opp. Med litt forklaring om energibaner og sirkulasjoner, fortsetter vi ned til første etasje.

Avsluttende

Det er i første etasje den avsluttende rensingen finner sted.

- Vi holder hverandre i hendene, i en ring av energi, sier Wenche.

Etter et lengre ritual med konsentrasjon og kontakt med de «besøkende», ser Wenche smilende opp.

- Nå har vi hjulpet den gamle damen og mannen over til den andre siden, forteller hun.

- Dere vil nok ikke ha noen flere problemer med disse rare lydene.

Leonard smiler med hele ansiktet.

- Tusen takk for rensingen, sier Leonard.

Endelig skal han og resten av familien slippe barnegråt, dundring og ommøblering. Huset er renset, de skal endelig få være i fred.