Antall kvinner og barn som bor på krisesenteret i Hønefoss for å unngå mishandling og overgrep, har økt betydelig i år sammenlignet med i fjor.
I løpet av de første tre kvartalene i år har 103 kvinner og barn benyttet botilbudet ved krisesenteret på Hov gård i Hønefoss.
Det er en stor økning sammenlignet med i fjor, da vel 80 personer benyttet det samme tilbudet gjennom hele året.
– Det er i hovedsak overgrep og mishandling som er grunnen til at folk kommer til oss, sier daglig leder Gisela Ljønes.
Mørketall
Hun sier at krisesenteret er blitt mer synlig med årene, og at det er en av grunnene til økningen.
– Flere vet nå at krisesenteret er et sted de kan føle seg helt trygg, og får hjelp og støtte. Her er taushetsplikten absolutt og vi går aldri videre med saker, sier hun, men forteller at det er mange mishandlede kvinner senteret aldri klarer å fange opp.
– Mørketallene er store. Vi får stadig telefoner fra kvinner som virkelig trenger hjelp, men som ikke klarer å komme seg ut av den situasjonen de er i. De tør ikke ta i mot hjelp i frykt for konsekvensene.
Brukerne av krisesenteret er folk med ulik bakgrunn og alder, alt fra de ressurssterke med høy utdannelse til kvinner med innvandrerbakgrunn.
– Vi opplever at kvinner med innvandrerbakgrunn vet svært lite om hvilke rettigheter og muligheter de har i Norge, seir Ljønes.
Hun forteller at de ikke har så godt nettverk og ingen å henvende seg til. Det er ofte ei venninne eller en nabo som viser veien til krisesenteret.
– Det kan være vanskeligere for disse kvinnen å bryte ut enn for de norske. Det er på grunn av dårlig nettverk og dårlig språk. Noen aksepterer også mer mishandling før de søker hjelp.
Kvinner og barn har anledning til å bo på senteret inntil tre måneder, med mulighet til forlengelse hvis situasjonen krever det.
– I løpet av disse månedene får de gjort mye, og har kanskje klart å komme seg på beina igjen etter en tøff periode, sier Ljønes.
Flere eldre
Det er flere eldre kvinner, fra 60 år og oppover, som nå benytter seg av krisesenteret i Hønefoss.
– Veldig mange kvinner i generasjonen før meg tok med seg de vonde opplevelsen sine i graven, sier Ljønes.
Hun tror at det å oppsøke hjelp er blitt mer ufarliggjort. Fokuseringen på vold har ført til at også eldre kvinner tar dette skrittet fullt ut.
En annen gruppe Ljønes vet har bruk for hjelpen de gir, men som i liten grad benytter seg av det, er ungdommen.
– Det er ingen tvil om at det er stort behov for dette blant ungdom, blant annet for de som er utsatt for voldtekt og seksuelle overgrep. Vi prater mye med ungdom og mange er utsatt for et voldsomt sex- og ruspress, sier hun.
– Det er viktig at vi får hjelpe denne gruppen nå, for å forhindre at de får problemer senere i livet, avslutter Ljønes.
HSK-jentene leverte igjen varene, og vant sin 18. strake serieseier mot Flint 2.
Fylkesordfører Morten Eriksrød (H) lover en evaluering av Buskerud fylkes erfaringer med omstillingsloven. Les mer
Stand up-komikerne Jånni Kristiansen og Ørjan Burøe griper mikrofonen på fredag. Les mer
To polakker fikk det travelt da de fikk øye på politiet onsdag kveld. Nå har de forklart seg. Les mer
Riksadvokat Tor-Axel Busch åpner for at påtalemyndigheten kan komme til å påstå straff for Anders Behring Breivik under rettssaken. Les mer
- Når man først tar vekk noe, svekkes grunnlaget for det som er igjen, sier Helge Stiksrud. Han trekker paralleller mellom situasjonen på HiBu og nedleggelse av Follum. Les mer
Over halvparten av norske arbeidsplasser har ikke tilrettelagt for bruk av mobile enheter fordi sjefene holder igjen. Les mer