I det daglige virket ved Ringerike psykiatriske senter ser Unni Langehaug og de andre ansatte nytten av tilbudet ved Fontenehuset.

- De spiller på det friske, og er opptatt av funksjon. De er med på å få folk tilbake i samfunnet, og i jobb, sier Langehaug.

- Når pasienter kommer tilbake til oss, ser vi at de utvikler seg mot å fungere bedre, forteller hun.

Et argument for å kutte er at man har et tilbud gjennom «Regnbuen».

- Men det er et annet slags tilbud, som er mer av et behandlingstilbud. Hos Fontenehuset er mostring og det å fungere i samfunnet viktigst. Om tilbudet forsvinner, vil det etterlate seg et kjempegap, sier Langehaug.

Får oppgaver

– Brukerne får oppgaver, og blir en del av driften. For noen er det et stort løft bare å spise sammen med andre. Hos Fontenehuset er det felles lunsj, man har fadderordninger, og blir tatt godt imot, påpeker hun.

- Mange i denne pasientgruppen lever i total ensomhet. Å føle at noen har bruk for ressursene deres betyr utrolig mye, sier Langehaug.

Hun er klar over at tilbudet koster penger.

- Får mye igjen

- Men jeg kan ikke skjønne annet enn at vi også får mye igjen. Jeg vil tro at vi ikke vil kunne avslutte behandlingen mange av våre pasienter like raskt uten Fontenehuset, sier Langehaug.

- Nå vet vi at de blir fanget opp; vi har aldri opplevd at Fontenehuset har avvist noen. Uten dem vil tilbudet bli dårligere, og det blir vanskeligere å avslutte behandlingen, sier Unni