På bare tre måneders varsel kan UDI si opp driftsavtalene med transittmottakene Hvalsmoen og Tyriheim.

- Både vi og de fleste andre driftsoperatørene har presset på i lang tid for å få endret vilkårene, men har ikke lyktes ennå. For oss er tre måneder oppsigelsesfrist en veldig lite gunstig ordning fordi den innebærer en høy risiko i forhold til investeringer, sier Bendix Jørgensen, faglig ansvarlig for de 11 mottakene til Norsk Folkehjelp, deriblant Hvalsmoen Transittmottak.

Kompetanse

Et av Norsk Folkehjelps viktigste ankepunkter overfor UDI er at den korte oppsigelsesfristen gjør det vanskelig å bygge opp kompetanse over tid.

- Vi mener at det er viktig med kontinuitet i driften fordi ved nedleggelse går man glipp av opparbeidet kompetanse og erfaring, sier Jørgensen, som har forståelse for at de store forskjellene i antall asylsøkere til Norge fra år til år gjør at UDI har en utfordring i å ha tilgjengelige mottaksplasser ledige.

- Når det varierer så mye i antall asylsøkere som kommer, har vi forståelse for at det er vanskelig å rettferdiggjøre overfor opinionen at man har mange flere mottaksplasser enn det er behov for når antall asylsøkere er lavt. Men vi har likevel et sterkt ønske om at UDI endrer på vilkårene. Vi også spilt inn et ønske om at det skal være en del mottak som blinkes ut som faste slik at man får bygd opp kompetanse.

Koster

Den korte oppsigelsesfristen fra UDI gjør også at driftsoperatørene får ekstra utfordringer med å ansette folk og ivareta de ansattes rettigheter.

- Med tre måneder oppsigelse kan man risikere som operatør at man ikke engang har nok tid til å ivareta sine forpliktelser overfor de ansatte det gjelder. Oppsigelsesfristen fra UDI påvirker til en viss grad også hvem som søker jobb på mottak, selv om vi har forsvarlige og gode ansettelser likevel.

Å starte opp og gjøre klart et mottak, enten det dreier seg om investeringer i materiell eller ansettelser av mennesker, koster naturlig nok både penger, tid og krefter for mottaksoperatørene.

- Oppstartskostnadene er relativt høye og er investeringer som blir gjort. Og starter man et mottak med kort levetid, ligger det en stor risiko i denne type drift.

Uten svar

- Operatørene av mottakene sitter i dag på en form for leilendingskontrakter, sier styreleder Morten Jørgensen i Link, som drifter Tyriheim transittmottak.

Tyriheim transittmottak for mindreårige fikk oppsigelsen fra UDI etter ett års drift. Kort tid etter ba UDI mottaket åpne dørene for voksne asylsøkere.

Kontrakten og de tre månedene med oppsigelsesfrist går ut 31. august og mottaket vet ennå ikke om de får den fornyet.

- De siste tre ukene har vi skrevet tre brev til UDI hvor vi sier at hvis de vil vi skal fortsette utover 31. august, må vi snart få svar. Men vi får ikke noe svar, sier styreleder Morten Jørgensen i Link, som drifter Tyriheim transittmottak.

I likhet med Norsk Folkehjelp og andre operatører har også Link forsøkt å få UDI til å forlenge oppsigelsesfristen i kontraktene.

- Vi har prøvd å argumentere med lengre oppsigelsesfrist, men UDI henviser hele tiden til budsjettene. Slik det er i dag får du ingen stabilitet over driften og du lever med en konstant usikkerhet. Det drives i dag en ad hoc-drift og det er en stor svakhet. Alle ville vært tjent med at det var mer langsiktighet, sier Jørgensen, som mener at også kommunene får svi når UDI har korte oppsigelsesfrister.

- For ett år siden henvendte UDI seg til kommunene for å få dem med på en nasjonal dugnad. Mange kommuner stilte opp, men så gikk det bare 10-12 måneder før det var kroken på døren. Dette gjør at du skal ha veldig gode argumenter for at kommunene skal stille opp en gang til. Det er uforutsigbarheten fra UDI som gjør ting veldig kompliserte. Det vi sitter med nå er en form for leilendingskontrakter.

Fleksibelt system

- For å kunne tilpasse antallet mottaksplasser til behovet, er vi avhengig av at kontraktene kan sies opp på relativt kort varsel, sier Per Engan-Skei, fungerende avdelingsdirektør i region- og mottaksavdelingen i UDI.

- Vi vet at det legges ned mye arbeid når det etableres et asylmottak, både i mottaket og i lokalmiljøet. Det er transittmottakene Hvalsmoen og Tyriheim et eksempler på. Derfor er det aldri enkelt å legge ned et mottak, sier Engan-Skei, som påpeker de store variasjonene i antall asylsøkere som kommer til Norge.

Vår oppgave er å sikre at vi har et fleksibelt mottakssystem. Det skal alltid være nok mottaksplasser, men det er ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt å ha mange plasser stående tomme. Derfor blir mottakskapasiteten bygd opp og ned etter hvor mange asylsøkere som kommer til Norge. I år har det kommet 69 prosent færre enslige mindreårige asylsøkere enn i samme periode i fjor, og det innebærer at vi må redusere kapasiteten. Færre asylsøkere gir færre mottak. Svingningene i asyltallene kan være store, og kan komme raskt. Tre måneders oppsigelsestid er vanlig i våre kontrakter.

UDI fikk nye utfordringer etter at Lier ventemottak brant ned og Fagerli ventemottak ble ramponert.

- Vi er i en helt annen situasjon nå enn vi var da kontrakten med Tyriheim transittmottak ble sagt opp. Vi jobber med mange ulike løsninger på situasjonen, men ingenting er avklart ennå.

Om mottakene i fremtiden må finne seg i en kort oppsigelsesfrist fra UDI, gjenstår å se.

- Regjeringen har satt ned et utvalg som skal evaluere hele mottakssystemet. Det gjenstår å se hvilke eventuelle endringer de vil foreslå for organiseringen av mottakssystemet.