Det er rundt 150 år siden det var ulv i Ringerike, men forrige mandag kunne rovviltkontakt Sverre Einar Bråten følge ulvespor i fem kilometer mot Haverstigen.

LES OGSÅ: Så ulv i Brekkebygda

Torsdag fant Bråten kadaveret etter en elg som var angrepet og spist av den observerte ulven.

Sjelden

Det var første gang på 20 år som rovviltkontakt at Bråten hadde sett sikre ulvespor.

Nå er ekskrementene til ulven sendt til Norsk institutt for naturforskning (Nina) for å finne ut hvilken ulvestamme ulven fra Brekkebygda kommer fra.

I et vedtak gjort av Ringerike Sauavlslag og Ringerike og Hole Beitelag samme dag som den drepte elgen ble funnet står det blant annet følgende:

«Dersom det skulle vise seg at den observerte ulven blir værende i vårt område, eller i et annet område utenfor vedtatt ulvesone, ber vi om at bestemmende myndigheter fatter vedtak om at det blir iverksatt jakt for å fjerne dyret. Skal dette være praktisk gjennomførbart, må det skje mens det er snø og sporingsforhold. Det er derfor viktig at det brukes nødvendige ressurser på å holde seg orientert om ulvens tilholdssted og eventuelt iverksette nødvendige tiltak.»

- Ikke for enhver pris

- Det er ikke slik at vi absolutt skal ha bort ulven til enhver pris. Det er med tanke på beitesesongen, som begynner i mai/juni, at vi ønsker at myndighetene skal følge opp saken. I forhold til forvaltningspolitikken som er for området må myndighetene ta ansvar for det de har bestemt. Vi vil at myndighetene skal vite hvor ulven er, sier Per Johnsrud fra Ringerike Sauavlslag.

- Det er ikke mye arbeid å skulle følge med på ett enkelt individ, som tilfelle med denne ulven?

- Nei, ikke i forhold til hva som kan skje i løpet av sommeren hvis det er beitedyr i område. Men det hadde vært verre med flere individer.

Ringerikes Blad forsøkte mandag å få en kommentar fra Fylkesmannen i Buskerud som bestemmende myndighet om ulven og sauebøndenes ønske om å følge med på dens bevegelser, men lyktes ikke med dette.