Ankeforhandlingene etter den alvorlige ulykken 20. september i fjor startet tirsdag, og medførte at mange såre følelser ble rippet opp i for de fornærmede og den tiltalte Hønefoss-kvinnen.

Ringerike tingrett frifant kvinnen som kjørte ned to jenter for grov uaktsom legemsbeskadigelse, og dømte henne for uaktsomhet.

Påtalemyndigheten anket frifinnelsen, og i dag avsluttes saken i Borgarting lagmannsrett. Tiltalte nektet straffskyld, og tilbakeviste aktors påstand om at hun hadde vært uoppmerksom i flere sekunder, og at dette forårsaket ulykken.

Aktor Per Thomas Omholt forsøkte å knytte uoppmerksomheten til at tiltalte fant fram og tok på seg solbrillene mens hun kjørte. Kvinnen sa at hun hadde hatt oppmerksomheten sin på veien hele tiden.

- Bilen foran meg som skulle skulle svinge til høyre inn i Kandidat Færdens vei, bråbremset, og jeg handlet i refleks da jeg vrengte bilen til høyre og opp på fortauet. Jeg tenkte at jeg ikke måtte kjøre inn i bilen foran, og at jeg ikke kunne kjøre forbi på venstre side fordi det kunne komme møtende trafikk, sa hun.

Hun hevdet at bilen som hadde stanset foran henne ikke brukte blinklys.

Hun sa at hun var i sjokktilstand og at ingenting fungerte, hun fant ikke pedalene slik at hun kunne bremse. Den ene jenta hun traff fløy 13 meter før hun landet på bakken. Den andre, som ble hardest skadet, landet etter 20 meter. Venninnen deres unnslapp bilen med liten margin.

Kvinnen som kjørte bilen som skulle inn i Kandidat Færdens vei hadde stanset for å slippe de tre venninnene forbi, og hun forsikret om at hun hadde brukt blinklys. Det sa også den ene fornærmede og venninnen.

Hun avviste også at hun hadde bråbremset, noe som den ene fornærmede og venninnen langt på vei sa seg enig i.

Tok tabletter

Tiltaltes form denne dagen kan bli et moment som lagmannsretten vektlegger i større grad enn tingretten gjorde.

Hun hadde tatt Paralgin forte for ryggsmerter og sovemedisinen Vallergan kvelden før ulykken, og på natten, cirka 12 timer før ulykken, tok hun Imovane for å få sove. Hun sa i politiavhør etter ulykken at hun var sliten etter å ha sovet lite natten før, og hun hadde hatt mareritt. Da aktor konfronterte henne med dette, mente hun at det ikke hadde hatt betydning for ulykken.

- Jeg følte meg sliten, men jeg kunne godt kjøre bil, sa hun.

Selv om aktor la fram dokumentasjon på at tiltalte med liten sannsynlighet var påvirket under ulykken, ba lagmannsretten om ytterligere dokumentasjon på dette. Bakgrunnen var blant annet at det ikke fremkom noen steder at tiltalte hadde tatt sovemedisinen Vallergan, som hun selv bekreftet.

Befaring

Under rettens befaring på ulykkesstedet i Askveien viste skadestedslederen hvor jentene var blitt truffet og hvor de ble funnet. Han konkluderte med at det var 166 meter fri sikt på strekningen tiltalte kjørte rett før hun traff jentene.

Polititjenestemannen fortalte at det var oppholdsvær, god sikt og tørr asfalt da ulykken skjedde, og at det ikke var funnet bremsespor etter tiltaltes bil før lenge etter at hun traff jentene.

En overingeniør i Statens vegvesen som hadde undersøkt bilen fortalte at det ikke ble funnet tekniske feil på den.

Forsvarer Annie Braseth førte et politivitne som sa at tiltalte hadde vært i kontakt med ham gjentatte ganger for å spørre hvordan det gikk med jentene.

- Hun var svært redd for at de skulle dø, sa han.

Saken avsluttes med prosedyrer i dag.