Er den farlig, spør Turid Lie.

Hun og Liv Bjarkøy, som også bor på Hengsle, er enige: Nok er nok!

Mange års kamp

I fire år ha Follum lovet beboere på Hengsle at det skal bli slutt på utslippene fra biobrenselsanlegget ved fabrikken. Ingenting har skjedd. Lie og Bjarkøy er oppgitt over det de kaller tomme løfter. Follum har forsikret om at soten er ufarlig. Lie er allikevel skeptisk.

– Det er klart at enhver partikkel vi puster inn, kan være for eksempel betennelsesfrembringende. Dette stopper jo aldri! Vi opplever at folk blir syke her, sier hun, og forteller om flere tilfeller av svært alvorlige lungebetennelser blant beboere i Follums nabolag.

Liv Bjarkøy forteller om tilfeller der voksne folk har fått astma etter å ha flyttet til Hengsle. Selv har hun også plager i luftveiene.

– Jeg opplever at jeg ofte er hes i stemmen, og selv om jeg ikke vet om det kommer av disse utslippene, så er det klart jeg tenker på det, sier Liv Bjarkøy.

En annen beboer på Hengsle, som ønsker å være anonym, forteller:

– Jeg ble pensjonist for få år siden. Jeg tilbringer derfor mer tid i hagen her hjemme. I begynnelsen av pensjonisttilværelsen hadde jeg hyppige luftveisinfeksjoner, noe jeg aldri har hatt tidligere. Nå har disse plagene blitt kroniske, sier pensjonisten, som også har hatt jevnlig kontakt med Follum for å få slutt på utslippene.

Pepret snø

Lie viser hvordan snøen på terrassen hennes ser ut. Den er dekket av sotpartikler.

– Snøen ser jo ut som den er pepret, sier hun.

Hun tar på sotet og viser at det er både fett og seigt.

Allerede i 2002 fikk beboere på Hengsle løfter om at det skulle skje forbedringer, og at utslippene skulle bli borte. Ingenting skjedde, men beboerne ville ikke gi seg.

Lie tok igjen kontakt med fabrikken, og i august 2004 hadde hun besøk av Wenche H. Redzepi og Eigil Søndergaard fra Follum. De innrømmet at fabrikken var årsak til de store forekomstene av sotnedfallet og informerte om at det skulle skje en total renovering av filteret for rensing av røykgassen fra forbrenningsanlegget. Dette skulle skje våren 2005, og det skulle eliminere problemet totalt.

Lie fikk en skriftlig bekreftelse på dette, men ingenting har skjedd. Fortsatt legger det seg tykke lag av fettet og seigt sot over alt.

"Giganten"

Lie har vært i kontakt med miljøforvaltningen i Ringerike kommune for å få dem til å ta tak i problemet. Der fikk hun beskjed om å henvende seg til Statens forurensningstilsyn. Hun er skuffet over kommunens manglende engasjement i saken.

Hun sier at hun som enkeltperson den gangen ikke orket å ta opp saken med Forurensningstilsynet. Hun er også svært frustrert over at forurensingen tar mye av hennes tid og krefter.

– Selv om ikke det er det viktigste i denne saken, så går det ut over humøret og kreftene at jeg om sommeren må bruke tid på å vaske alt av hagemøbler og terrassegulv hver eneste morgen, før jeg kan ta det i bruk, forteller Lie.

Hun forteller at hun ikke tør å la barnebarna leke på terrassen før hun har vasket bort sotlaget.

– Har småbarnsforeldre som bor her reagert på dette?

– Vi har hele tiden kjempet hver for oss. Mange tenker vel sikkert at det ikke nytter å slåss mot "giganten", sier Liv Bjarkøy.

Nå har beboere gått sammen, og de forlanger at det skal skje noe.