Men jeg er ikke enig med ham, når han er kritisk til proporsjonene i avisen. Utgangspunktet for hans innlegg i går er oppslag på forsiden og inne i avisen om Torgeir Steinsrud, som er siktet i en ny bedragerisak. Jørgensen spør om medmenneskers feiltrinn og ulykker er nyheter som leserne mest av alt ønsker å fordype seg i ved morgenkaffen.

For å ta det siste først: Etter å ha lest innlegget, gikk jeg igjennom alle utgavene av Ringerikes Blad for februar måned, og fant ut at 11 hovedoppslag på forsiden var det vi kan kalle negative nyheter, åtte var positive og tre kan vurderes litt ulikt (er det eksempelvis positivt at politiet vurderer tiltak mot vold i byen - eller er det negativt fordi bakgrunnen, volden, er et negativt fenomen?).

Oppsiktsvekkende

Når en holeværing, som har erkjent sin sentrale rolle i den største bedragerisaken i Norge noensinne og er funnet skyldig, nå er siktet i en ny bedragerisak - før straffeutmålingen i den første er ferdig i retten - er det en stor og oppsiktsvekkende nyhet. En klar hovedsak på forsiden den dagen. Som nyanseres, blant annet med Stensruds egen versjon av hvorfor han mener han blir renvasket i den nye saken.

Vi skal formidle både det positive og det som er kritikkverdig eller negativt. Uventede hendelser er ofte mer oppsiktsvekkende enn alt som går slik det skal, og jeg tror ellers ikke noen vil være uenig i at pressens oppgave blant annet er å sette fingeren på det som ikke er bra nok og som bør bli bedre - eller i det minste settes under debatt. Men i totalproduktet Ringerikes Blad håper og tror jeg vi greier å formidle mye av den gode, byggende aktiviteten i distriktet.

Bærende nyhet

Ringerikes Blad har hatt mange måter å presentere stoffet på, fra de første avisene uten bilder eller titler, til dagens tabloidavis. Et av grepene i den siste er å satse på den ene, store og bærende nyheten på forsiden - supplert av flere mindre henvisninger. Det er en vanlig måte å organisere forsiden i en tabloidavis på.

Jeg tror ikke grunnen til at VG og Dagbladet går tilbake, er den tabloide presentasjonen. Den var derimot med på å gi dem den største fremgangen i historien. Når papiropplaget nå synker, skyldes det heller at flere leser nettaviser. Både VG og Dagbladet har totalt sett flere lesere enn noen gang.

I 2003, da vi gikk over til tabloid, satte vi oss som mål i Ringerikes Blad å ta opp de gode sidene ved en tabloidavis; å lage en spennende og viktig lokalavis med godt poengterte artikler, klare prioriteringer mellom det store og det lille og gode, bærende bilder. Derimot ville vi ikke ha med det mange oppfatter som negative sider: En hensynsløs journalistikk der sannheten strekkes ut over det forsvarlige og der salget er viktigere enn troverdigheten.

Jeg håper vi har lyktes - men bare leserne kan være dommere.