Selvsagt har graden av interesse for de ulike notater, artikler og bilder forandret seg gjennom det trekvart århundre jeg hittil har blitt forunt å vandre på den veien jeg har blitt tildelt på jorden, men ett har slått meg - etter å ha lest Ringerikes Blads lørdagsutgave, 24. februar:

Det er benyttet to firespalters helsidebilder av Togeir Stensrud, i forbindelse med en siktelse mot ham - på 1. og 4. side.

Journalisten Ayna Lille har behandlet stoffet seriøst nok, men hun har kanskje ikke påvirkning på bilde-bruken? Jeg hadde jo ikke håpet at layouten i Ringerike Blad skulle nærme seg Se og Hør og VG/Dagbladet hvor hensynet til objektets nære familie feies under teppet for å øke løssalget.

Et fint fremmedord er ordet "proporsjoner". Og mangelen på sådanne. Det rinner meg i hu når jeg i minnet blar gjennom alle mine avislesende år. Jeg glemmer ikke oppslaget i landets aviser den 9. april 1940. Far og jeg hentet avisene i postkassen hjemme på Vesterntangen. Overskriftene slo imot oss. "Tyske krigsskip er på vei opp Oslofjorden og er i kamp ved Oscarsborg Festning". En katastrofe for hver enkelt nordmann og for Norge, men ikke alvorlig nok til i lokalavisen og landets øvrige aviser å gi grunnlag for tilnærmelsesvis samme størrelse på nyhetens presentasjon som lørdagens om Torgeir Stensrud.

Kjære dere i redaksjonen. Er dette en utvikling som er ønsket og villet? For den har vært akselerende i de siste 10 år. Har den falt ned fra veggen, plakaten som vi har hørt så mye om, "Vær Varsom Plakaten"? Er det oppfatningen av at medmenneskers feiltrinn og ulykker er nyheter som leserne mest av alt ønsker å fordype seg i ved morgenkaffen? Noe må ha skjedd i Medie-Norge. Og det har i hvert fall skjedd såpass at den største opplagsnedgang har nettopp VG og Dagbladet.