Som flerårig aktiv i Ryggforeningen, bl.a. lederverv, vet jeg en god del om dette. Både fastleger og pasienter er fortvilede. Til og med de klareste uføresaker avslås. Men det er ikke myndighetenes mening at folk som er for syke til å arbeide skal leve på sosialhjelp – det borger Folketrygdloven for. Lovens § 1 sier at fremste mål er å gi økonomisk trygghet bl.a. ved sykdom. Og uføresaken det gjelder handler om sykdom, men den er avslått uten medisinsk begrunnelse – ut fra avisens reportasje. Det er slett saksbehandling.

Regelrytteri

Jeg kunne sikkert nådd deg det gjelder direkte. Men du er ikke alene om å slite med å bli hørt i trygdeetaten – derfor gir jeg deg og andre noen råd via RB. Trygdeetaten er kjent for regelrytteri, men etter min mening er ikke reglene brukt godt nok i denne saken. Jeg tror saksbehandlerne kan hjelpe hvis de vil. Din innsats i arbeidslivet har vært høy – du har ikke lurt deg unna til tross for alvorlig diagnose fra ung alder. Ut fra din syke- og attføringshistorie presentert i RB kan jeg ikke forstå at du ikke har rett til uføretrygd eller annen trygdeytelse.

Minstekravet er 50% nedsatt arbeidsevne, og du kan ikke ta arbeide slik din helsesituasjon er. Mao. er det mer du kan gjøre med saken. Det er flott at du har mot til å stå fram og at du ikke gir deg.

For det første, mens du venter på uføretrygd har du høyst sannsynlig rett på rehabiliteringspenger. Du har muligens fått rehabiliteringspenger ett år, men saksbehandler har neppe fortalt deg at rehabiliteringspenger kanytes utover de vanlige 52 uker (§ 10.8 – f)? Kravet er at du deltar i aktiv behandling med utsikt til bedring. Som leddgiktspasient går du sikkert til behandling. Om varig bedring inntreffer kan ingen si.

Rett til innsyn

For det andre, selv om trygdeetaten ikke hjalp deg til å anke i tide, så kan du søke igjen. Dvs. du kan gjenopptasaken. Det har du neppe fått vite? Og, meget viktig, husk at du har rett til innsyn i alle etatens dokumenter i saken, også de interne. Les dem nøye før du sender utfyllende opplysninger i gjenopptagelsessaken. Det er i de interne dokumentene rådgivende trygdeleger opererer – ofte er det hasteuttalelser som kan gi deg bakoversveis.

Denne legen har oftest ikke møtt pasienten før dom avsies. Det er sannsynligvis her du og din egen lege finner det dere må argumentere mot. Og for all del, sendes du til en rådgivende trygdelegespesialist, så ta med deg en person inn. En bisitter. Det kan du også gjøre i møter med trygdeetaten.

Vedtaket du fikk - referert i RB - holder ikke mål. "Du fyller ikke vilkårene" får du vite, samt oppramsing av alle vilkår som må fylles. Den slags saksbehandling har jeg sett i mange saker. Hvilke vilkår er det du ikke fyller? Etaten har plikt til å gi begrunnelse for vedtak. Din sak er medisinsk - det er sykdom som er årsaken til at du ikke kan delta i arbeidslivet, og vedtaket skal ha en medisinsk begrunnelse.

Med andre ord, jeg mener at det ikke er reglene i Folketrygdloven som gjør at du "faller mellom to stoler". For meg ser det ut til at det er trygdeetatens manglende bruk av regler, regler som kan løse saken rettferdig. Det er svært mange trygderegler og ikke alltid lett å finne fram verken for leg eller lærd. Det er forståelig at trygdesjefen ikke kan kommentere saken i avisen, men en leder kan skjære gjennom og bidra til at saken løses på rettferdig måte – ut fra lovens intensjon om økonomisk hjelp til syke mennesker. Det har jeg heldigvis også sett gode eksempler på. Finn fram etatens verdibok og repeter – og bruk reglene til å hjelpe!

Anne Brit Narum