Ikke slik å forstå at de har sett lyset i forhold til hvilken kirke som skal bygges i Hønefoss. Ei heller slik at de har bestemt seg for hvor den bør ligge. Men de har sett eksempler på hvordan nye kirker kan gi positiv vekst i menigheter og anspore til innsats fra alle som har og kan få tilhørighet til kirkebygget.

>Dessuten har de fått gode råd med på veien fra både kirkebyggere og konsulenter og organister og prester og menighetsråds-ledere om hvordan man bør gå fram for å få den beste og mest riktige kirken for Hønefoss menighet.

Nyttig

- Nyttig,- svært nyttig, sa både kirkeverge Kjetil Gjærde og leder av fellesrådet, Harald Kollstrøm etter turen. Sammen med menighetsrådsleder Atle Olav Ljåstad, prest Tor Magnus Amble, kantor Stein Sødal og representanter for utvalg og råd i menigheten, satte de stor pris på å få førstehånds informasjon om 11 kirkebygg som er reist i Jæren-distriktet det siste ti-året. Godt guidet av Finn Bårdsen og Ove Morten Berge, som begge er sentrale i arbeidet med å reise nye kirker i Norge.

Avklaring

Nå er veien videre klar.

- Vi vil ha en avklaring på tomtevalg og plassering før jul, sier Harald Kollstrøm.

- Da vil ventelig også forsikringsoppgjøret være klart, sier Kjetil Gjærde.

Det som skal skje i første omgang, er at menighetsrådet får i oppdrag, sammen med andre instanser, å komme fram til en behovsanalyse for å se på hvilket innhold og funksjoner en ny kirke skal ha. Når behovsanalysen er på plass, vil man invitere til et folkemøte for å informere menigheten om hva man har kommet fram til.

På bakgrunn av behovsanalysen vil det bli gjort et valg om plassering. Når det er tatt, vil det bli foretatt en prekvalifisering av arkitekter som får i oppdrag å utarbeide en skisse av en ny kirke. Ut fra dette resultatet vil det bli valgt et knippe arkitekter som får i oppdrag å konkurrere om den endelige utførelsen av kirken.

Grundig prosess

- Vi vet at dette er en prosess vi må legge mye og grundig arbeid ned i, sier Kollstrøm og Gjærde.

- Alt vi har sett og opplevd på vår kirkebefaring på Jæren tilsier at det aller viktigste er å planlegge til minste detalj og ikke la noe komme overraskende når selve byggeprosessen er i gang.

Jæren er tuftet i bedehusmiljøet. Kristendommen har alltid hatt både grobunn og gode vekstvilkår på denne kanten av landet. Å reise kirker har ikke vært noe stort problem, verken når det gjelder tilskudd fra offentlige myndigheter eller oppslutning fra lokalbefolkningen.

Dugnadsinnsats

Alle kirker som ble besøkt kunne skilte med en stor dugnadsinnsats i alle ledd og en frivillighet i driften som skaper levende kirker som er i bruk flere dager i uka.

Kun tre av kirkene var reist som "tradisjonelle" langkirker. Men i tillegg hadde også disse kirkene rom til menighetssaler, kontorer og lokaler for barne- og ungdomsarbeid. Frøyland og Orstad kirke kunne skryte av å være en kirke som hadde aktiviter 16 timer i døgnet, sju dager i uken. Alle kirker hadde lagt stor vekt på å få til et velfungerende samspill mellom det sakrale kirkerommet, tatt vare på kravene til reformen om trosopplæring og sørget for at både prest og ansatte i kirken hadde kontorer her.

Murkirker

Alle kirkene var bygget i mur. Mange som rektangulere bygninger der kirkerommet og alteret dannet en diagonal form og menigheten var plassert på stoler i vifteform i rommet.

Kirkebefarerne fra Hønefoss hadde sans for dette.

- Det gir et fellesskap og en samhørighet, sa flere av dem.

Døpefonten var i mange tilfeller plassert midt i kirkerommet.

- For at menigheten skal få ta bedre del i dåpshandlingen, fikk kirkebefarerne forklart.

Det var lagt stor vekt på multimedia-løsninger for bruk av kirken. De færreste opererte med salmebøker, men fikk teksten til salmene prosjektert på lerretter eller direkte på kirkeveggen. Det var tatt hensyn til at kirkerommet i stor grad også brukes til konserter og forestillinger i tillegg til gudstjenester og kirkelige handlinger.

Orgel

Noen av kirkene hadde prioritert å få et pipeorgel på plass, andre steder var orgelet blitt "salderingspost" i forhold til andre viktige ønsker for en ny kirke.

- For oss er et pipeorgel viktig, mener de som så på mulighetene for Hønefoss kirkes fremtid.

- Pipekonsertene er blitt et populært tiltak som det er grunn til å videreføre, dessuten vil et kirkeorgel bety mye for det som skal skje i kirkerommet forøvrig.

Hvordan Hønefoss nye kirke skal se ut og hvor den skal bygges er ikke avgjort. Men de som nå har sett 11 spennende kirker på Jæren og erfart hvordan de skaper liv og inngår i menighetens hverdagsliv, har fått mange ideer.