- Var jeg i Norge eller USA, spør Tor Arne Johnsen, som presiserer at han hygget seg under Krafttak for kultur-konserten søndag kveld.

- Når man ser bort fra den innledende HBK-sangen, pluss Øystein Hallres vittige gjendiktning av Manhattan Transfers utgave av Four Brothers, var det relativt utbredte språket i Norge, nemlig norsk, fraværende i alle innslag.

Ikke noe galt i det kanskje, påpeker Johnsen, men han setter likevel et lite spørsmålstegn ved språksituasjonen.

- Jeg skjønner jo at når folk skal opptre med 1, 2 eller 3 numre, så velger de sine favorittlåter. Og det er lov å ha engelskamerikanske låter som sine favoritter. Det er likevel tankevekkende at med så mange innslag, så mange ulike utøvere, så mange mennesker med lyst og evne til å uttrykke seg, er det altså ikke én som har en sang med norsk tekst som sin favorittlåt, skriver han.

- Det er ikke noe galt i det, i og for seg. Og HBK-sangen var tross alt på norsk. Og fotball er jo også kultur... Likevel ble jeg sittende og tenke: Er det ikke en fattigdom i dette et sted? spør Johnsen.

HAR DET NOE Å SI OM MAN SYNGER PÅ NORSK ELLER ENGELSK? Si din mening du også.