Pust åpnet med tre sanger på rappen, og fremviste vokalakrobatikk som fikk deg til å lure på hvordan det er mulig for menneskelige stemmer å frembringe et slikt resultat.

"Gønga gækk gækk, gønga gækk gækk", toner det ut med, og publikum vet ikke riktig når de skal klappe, for hele lydbildet er så surrealistisk vakkert at det bare kan klassifiseres som musikk, ikke helt sang, ikke helt instrument.

Men alle lydene kommer hundre prosent fra stemmene til de fem barbente vokalistene på scenen. I sin enkelthet, genialt. Gruppen fremførte også sanger med tekst. Country låten "Don't fence me in", et stev fra Østerdalen og musikk både fra Berlinerpoplene og svensk barne-tv.

Bunnsolide

Som a cappella-gruppe er de bunnsolide i toneteften, og leker seg med å male fargerike lydbilder som viser at bare fantasien kan sette grenser for hvor langt man kan gå når man vever med toner.

Sangkorene Vox og Crescendo varmet opp og backet Pust på et par av låtene, og også de imponerte både publikum og gjestegruppe med sine smakebiter fra musikalen Which Witch som har premiere i oktober.

Musikalen av Bjørnov/Adrian har fått en renessanse i år, og settes også opp i Oslo, 15 år etter at den ble tatt av plakaten i London. Denne dramatiske fortellingen om ulykkelig kjærlighet som formidles i middelaldersk moll høstet også brakapplaus fra publikum, og ringerikingene har mye å glede seg til i høst.