Det handler om "Four Pleasure" som kun er til for glede og berikelse av lokale øreganger med sans for god jazzmusikk og sære og morsomme og vakre klanger. Og det handler om Trio Loco, som er blitt faste følgesvenner i bestrebelsene på å få til den ultimate jazzopplevelse.

Publikumstilstrømningen på gjengens årvisse konserter viser at de lykkes. Og de har gjort det lenge. Helt siden kvartetten vokste ut av et større ensemble ved navn "Chickswing" en gang på midten av 90-tallet.

Snart 15 år

- Det begynner å bli nesten 15 år siden, sier Øystein Hallre.

I egenskap av dirigent for Hønefoss Storband var han først entusiastisk støttespiller og bidro med diverse arr til gjengen. Kona, Kristin Hareide har hatt fast medlemskap i kvartetten siden starten. Det har også Rolf Erik Gilhuus og Linda Ludmann Leine.

- Jeg husker den første konserten med storbandet på Gjestegården, sier Kristin.

- Vi hadde fem låter og spilte tre sett. Og etter hvert ble det flere spennende stunts og opptredener, som fikk anmeldere til å ta fram gode kritikker "- kjempebra for swingende" og skryte av samstemtheten i de fire stemmene som gjorde krumspring i tonerekker i jazza versjoner av både swingens storheter og coole poplåter signert Beatles.

Jazzglade sangere

For fire svorne jazzglade sangere har kvartetten blitt en stor og viktig del av livet. Nå møtes de i det Hareide-Hallreske hus i Haugsbygd hver eneste mandag for å trimme tonetrinn og samklang med streben etter ren perfeksjonisme.

Den fremste perfeksjonisten blant kvartettens fire sangere er uten tvil Øystein Hallre. Som innrømmer å bruke minst to dager i uka på jazzarrangementer og musikalsk fôr til de øvrige medlemmene.

- Vi får cd-er med låtene vi skal fremføre. Der Øystein har spilt inn hele låta, og fremhevet hver enkelt stemme. Og så har vi til oppgave å få det til å sitte spikret til neste øvelse, sier Linda Ludmann Leine.

Øvelse

Og det gjør det. I ei stue i Haugsbygd, der også den jazzgærne trioen (Loco) bestående av bassist Tormod Aune, gitarist Peter Brandsæter og trommist Bjørn Olav Solberg har innfunnet seg denne sene kvelden i oktober. Der kvartetten har rigget seg på kjøkkenstolrad med hver sin mikrofon og der Hallre har plassert seg bak synthen og fører musikken fram til nesten helt ferdig produkt. Med intens terping på takter og riff og solopartier i leken jazzmusikk og styla swing og noen skikkelig triste ballader.

Inspirasjon henter de både hos hverandre og musikken og komponister som har skrevet herlig musikk. Og hos grupper som Real Group, Manhattan Transfer og Singers Unlimited. Det lages lokale tekster til swinglåter (les Hallre) og enkle Beatlestoner blir ugjenkjennelige i gruppas tolkning. Og snart er det konsert.

Konsert

To, for å være eksakt. I Bysalen Amfi i morgen og torsdag kveld, med trioen som fast tonefølge og akkompagnement. Med låter som "Cute", "Foo Birds", "Library Girl!", "Fool on the hill", "My funny Valentine", "Short people" og mye, mye mer på repertoiret, som etterhvert er fordelt på flere fullstappede permer som har gitt meritter fra konserter og blitt samlet i scrapbook til evig beskuelse og glad mimring for ensemblet.

Og nå skal de snart få det ut foran publikum igjen. Mens andre prøver å få alt som hører høsten til i hus, som hage- og verandamøbler, peisved, lammesteik, epler og sommerdekk, øser "Four Pleasure" av sitt overflødighetshorn av toner, rytmer, sangglede, lidenskap, sødme, sinne, frustrasjon og fortvilelse og inviterer til firstemt jazz og Trio Loco.