Motorsykler er som oss mennesker, noen tar seg bedre ut naken. Den nye utgaven av Z750 er en av de vakre nudistene, mens undertegnede beholder kjøreklærne på i sikkerhetens navn.

Utseende

Sykkelen er designet fra ende til annen, og den ser svært bra ut. Skarpe linjer som gir den ett litt aggressivt utseende fra siden. De skråstilte linjene gjentas fra front til bakende slik at helheten i designet blir vellykket. Blinkelysene er vanlige plastbokser og drar litt ned på helhetsinntrykket, men er enkle å bytte. Videre har Kawasaki designet eksospotten, og de skal ha honnør for forsøket, men jeg synes ikke resultatet er vellykket og alternativer bør sterkt vurderes.

I bevegelse

Jeg sitter oppreist bak ett bredt styre, på en sittepute som er passe hard. Samtidig er knevinkelen romslig og god, og jeg kan forankre meg godt i tanken under oppbremsing og akselerasjon. Når jeg får litt fart på sykkelen merker jeg hvor lettkjørt den er. Fotografen kommenterer også dette. Fra bilen ser hun at jeg storkoser meg mens jeg leker meg rundt kumlokk og gjennom svinger. Vekten er litt i overkant av 200 kilo, men den føles lettere. Girkassen og kløtsjen er lett i bruk, men kløtsjhåndtaket burde vært justerbart. Sykkelen er naken så fartsvind må man regne med, men det er ikke plagsomt i norske fartsgrenser såfremt det ikke er motvind. Skulle blålys dukke opp i speilene så ser du dem i god tid før du må svinge inn til høyre, og slippe dem videre i jakten på skurkene.

Motoren er silkemyk og drar fra ett par tusen uten rykninger, dog ikke sterkt, men la den få tre tusen omdreininger til så begynner den å våkne. Fra i underkant av 8.000 omdreininger til rødmerket på 11.500 fosser den svært friskt fremover før nytt gir smettes inn. For noen vil nok motoren bli litt for perfekt, da sykkelen har lite særpreg sjarm i drivlinjen. Bremsene biter godt fra seg, men er ikke helt i toppklasse. I norske hastigheter er det ingen sjenerende vibrasjoner i sykkelen. I 100 kilometer i timen har motoren 4.500 omdreininger og forbikjøringer gjøres greit i sjettegir.

De første svingene bruker jeg til å kjenne litt på sykkelen, og den er svært lett å få med seg gjennom kurvene. Jeg slipper ankeret lovlig sent inn mot neste kurve, men sykkelen er stabil i overgangen mellom hard bremsing, nedlegg og lett gasspådrag inn i kurven. I utgangen av kurven strammes gassvaieren til en høy C, men både sykkel og dekk oppfører seg perfekt. Det eneste jeg savner er en gir indikator som burde vært lagt inn i displayet.

Summa summarum

Enten A-en på førerkortet ditt er helt ny, eller den har stått der lenger enn du kan huske, så vil nok Z750 spre glede til dem som kjører den. Er man kraftavhengig og mener at liver starter ved 200 kilometer i timen kan du se deg om etter andre modeller. Men som en litt kubik-lubben småsykkel til langhelg turer eller pendling, så fungerer den svært godt.