Disse supersportssyklene med 1.000 kubikks motor har alltid fascinert meg med sine utrolige fleksible motorer, samtidig som de har de beste og sikreste kjøreegenskapene.

Linjer og farger

Jeg skriver mye om linjer, flyt og design, og denne testen er ikke noe unntak. Skal jeg bruke over 200.000 kroner på en sykkel, skal den ikke bare være god å kjøre, men den skal også se bra ut. Yamaha R1 gjør akkurat det - med mitt vanlige unntak, blinklysene; bytt dem ut!. Først da har du en skikkelig lækker sykkel.

Eksosanlegget avsluttes med doble potter under sete og ser svært bra ut originalt, noe som ikke alltid er tilfelle på nye sykler. Sort er absolutt den tøffeste fargen, mens den dyp røde er penest.

Ut på tur

Idet jeg setter meg på sykkelen, merker jeg at sittehøyden er litt høy. Men dette gir meg en bedre knevinkel og mer avslappet sittestilling. Til å være en sykkel i dette segmentet, hvor sittestillingen blir veldig lik fosterstillingen, noe jeg ikke er verdens største fan av, så sitter jeg ganske godt.

Jeg stivner ikke i nakken, slik jeg gjorde på Kawasaki sin ZZR-1400, og vekten på håndleddene er helt grei innen norske fartsgrenser. I svingete partier, med en del dumper og sprekker i asfalten, er sykkelen både komfortabel og stabil. Og når asfalten blir bedre og svingene kommer tettere, er sykkelen svært lettkjørt og stabil.

Selv når jeg øker inngangshastigheten i kurvene, flytter vekten min på innsiden av sykkelen og strammer godt til på gassvaieren, så er den forutsigbar og stabil. Jeg merker ingen plagsomme vibrasjoner i styre eller fothvilerne under kjøringen.

Motoren drar pent fra rundt 2.000 rpm uten å nøle, og når turtallet passerer 7.000, drar den vilt og uhemmet opp mot rødmerkingen på nesten 14.000. Samtidig som lyden blir sintere og sintere ettersom turtallet øker.

Instrumentene er stort sett lettleste, men noen av tallene er litt små, og girindikator mangler - noe som absolutt bør være på slike sykler. Girkassen er lettbetjent og presis. Bremsene er som på alle disse supersportssyklene; svært gode.

Jeg bruker aldri mer enn to fingrer på bremsehendelen, og det gir meg mer enn nok bremseeffekt, også til å foreta nødbremsing.

Til slutt

Av de supersportssyklene jeg har kjørt, er denne den absolutt beste til min kropp og bruk. Kjørekomforten er både komfortabel og stabil, samtidig som sittestillingen er god til å være i denne klassen. Motoren drar så å si fra tomgang uten å nøle, og når turtallet øker, skyter sykkelen fart på en måte som bare må oppleves.

Disse syklene er de sikreste syklene man kan kjøre, men dessverre er den mentale kapasiteten til noen av førerne litt begrenset, noe som igjen kan skape farlige situasjoner.