Etter to år med nedskjæringer og dyp økonomisk krise tyder målingene på at de konservative i Nytt demokrati og sosialdemokratiske PASOK, som i dag sitter i en koalisjonsregjering, kommer til å miste halvparten av sine velgere.

Allerede klokka 9 om morgenen dukket Antonis Samaras, lederen for Nytt demokrati, opp ved et valglokale i den lille havnebyen Pylos sørvest i Hellas for å avgi sin stemme.

– I dag stemmer det greske folk for stabilitet, sikkerhet, vekst og rettferdighet, sa han til en gresk nettavis ifølge nyhetsbyrået TT.

Målinger gjort før valgdagen viser at Samaras' parti kan få flest stemmer, men likevel ikke mer enn 25 prosent. PASOK, som vant forrige valg med 43 prosent, ventes å falle til mellom 14 og 19 prosent nå.

• Les også: Finansminister går av

I frustrasjon over rekordhøy arbeidsløshet, voldsomme nedskjæringer og det som ser ut som endeløse krav om å stramme inn beltet, er det ventet at mange velger å stemme inn fløypartier både til venstre og ytre høyre i nasjonalforsamlingen.

– Jeg kommer til å stemme på et av de mindre partiene. Jeg har fått nok av Nytt demokrati og PASOK, sa den 22 år gamle psykologistudenten Maria like før hun skulle stemme søndag.

– Helt siden jeg ble født, har folk bare stemt på dem, sier hun videre.

Fem års krise

Etter fem år med sammenhengende krise er en av fem grekere uten arbeid, bankene er på konkursens rand og pensjoner og lønninger er kuttet med opp til 40 prosent.

I tillegg er grekerne lut lei korrupsjonen som gjennomsyrer samfunnet, mens krisen gjør at innvandring også kommer i fokus hos mange som mister fotfestet, noe som favoriserer ytterliggående høyrepartier.

De rundt 9,9 millioner grekerne som har stemmerett, er fast bestemt på å avvise krisetiltakene som regjeringen gjennomfører med støtte og press fra EU.

• Les også: Sletter 793 mrd i gjeld

I EU venter man nervøst på resultatet. En uavklart parlamentarisk situasjon eller regjeringens fall kan sette hele kriseprogrammet i fare og gjøre situasjonen enda vanskeligere enn den allerede er, både for grekerne og for resten av Europa.

Markedet ser på valget i Hellas som viktigere enn valget i Frankrike på grunn av konsekvensene det kan få for andre svake økonomier i Sør-Europa, som Spania og Portugal.

Totalt 32 partier stiller liste, og minst ti av dem ventes å få mandater i nasjonalforsamlingen. Dermed får ingen flertall alene.

Ytterfløyer

Flere populistiske partier på ytre høyre fløy, som det nynazistiske Gyllent daggry, og partier ytterst til venstre, som kommunistpartiet, ventes å få framgang.

Flere av fløypartiene avviser avtalen med EU, IMF og Den europeiske sentralbanken ECB og sier de går inn for en total reforhandling.

Men i EU er det liten vilje til å revidere avtalen. Tysklands finansminister Wolfgang Schäuble gjorde det før valget klart at om avtalen avvises, kan EU-medlemskapet stå i fare.

– Medlemskap i EU er frivillig, påpekte han i en kommentar som fikk bred dekning i gresk presse.

Valglokalene åpnet klokka 6 (5 norsk tid) og stenger klokka 19 (18 norsk tid). (ANB-NTB)